Spørsmålet reises hyppig i den politiske debatten. Fafo-forsker mener enkle grep og mer opplæring kan bidra til å gjøre loven langt mer spiselig for flere.
KAPITTEL X: Med jevne mellomrom gjenoppstår debatten om Arbeidsmiljølovens regulering av arbeidstid. Kritikken går gjerne i at loven er for rigid, omstendelig og/eller at den rammer skjevt.
Et vanlig argument i favør av å endre Arbeidsmiljøloven, er hensynet til de aller minste eller mest uorganiserte virksomhetene. Enkelte virksomheter kan nemlig ikke inngå avtaler om fravik fra arbeidstidsbestemmelsene siden de ikke har tillitsvalgte.
– Dersom de da får behov for å etablere en arbeidstidsordning som krever fravik fra loven, har de et problem. Dette kan like fullt løses relativt lett. Strengt tatt trenger man bare to ansatte for å etablere en fagforening som har myndighet til å inngå en slik avtale. Men det krever selvsagt en viss kompetanse å utforme avtalene, understreker Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.
Sammen med tre kolleger presenterte han nylig rapporten Arbeidstid og fleksibilitet, som har sett på hvordan virksomheter bruker lokale avtaler for å kunne innføre andre arbeidstidsordninger enn lovens norm.
Dette kan være alt fra turnusordninger til gjennomsnittsberegning.
FAFO-FORSKER Åsmund Arup Seip har sammen med tre kolleger skrevet rapporten Arbeidstid og fleksibilitet. |
På frokostmøtet hvor rapporten ble presentert, ble det også framført to hypotetiske eksempler på ansattes egne behov som loven stenger døra for: en ansatt som ønsker å jobbe ti timer mot en fridag i uka på grunn av lang reisevei eller at en student ønsker å jobbe hver søndag i sommerferien.
– Det er klart: Den type problemstillinger vil alltid være der. Fagforeningene er redde for at en lovendring gjør at presset for å inngå vesentlige fravik blir lagt på den enkelte arbeidstaker – et ansvar for å ivareta hensynet til helse, miljø og sikkerhet. Å si nei til den foreslåtte arbeidstidsordningen kan bli vanskelig for arbeidstakeren, oppsummerer Arup Seip.
Arbeidsmiljøloven har også blitt kritisert for å være altfor komplisert. Det går absolutt an å forstå, ifølge Fafo-forskeren.
– Loven er vanskelig og kompleks. Det er for eksempel tilfeller der bedrifter har innført arbeidstidsordninger på feil lovgrunnlag.
Han mener partene i arbeidslivet derfor har et stort ansvar for å informere og spre kunnskap om loven blant ansatte, tillitsvalgte og ledelse.
Fagforeningene er imidlertid langt frampå her, påpeker han.
– Min erfaring er at arbeidstakernes organisasjoner driver en omfattende skolering av tillitsvalgte når det gjelder arbeidstidsbestemmelser. Dette ble også nevnt i vår undersøkelse. Man opplevde gjerne at arbeidstakere hadde bedre kompetanse på dette området enn mange arbeidsgiverne.
Les også: Utbredte avtaler om «uvanlig» arbeidstid
Les også: Sprikende syn på fleks og tid (frokostmøte-referat)
Les også: Når forhandlinger om arbeidstida skjærer seg
Les også: Tilgjengelighet i rikdommens tid
Les også: – Dataturnus skaper nytt press på ansatte
Fakta: Arbeidstidsordninger og fravik
Debatt: Frokostmøte med rapportframlegg og debatt (Fafo.no)
Åsmund Arup Seip, Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen:
Arbeidstid og fleksibilitet
(Fafo-rapport 2013:46)
|