Fafo-forskerne har i rapporten Arbeidstid og fleksibilitet funnet at den store andelen undersøkte virksomheter relativt knirkefritt klarer å inngå avtaler om «unormal» arbeidstid innenfor dagens arbeidsmiljølov.
Hvorvidt dette er tilstrekkelig for å frede dagens lov er det imidlertid ennå delte meninger om.
– Arbeidstid er et utrolig brennbart tema. Derfor vil jeg gjerne understreke det jeg opplever at rapporten forteller: Allerede i dag er det i arbeidslivet vilje til å finne løsninger som fungerer, innledet statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.
Regjeringens tidsplan
Som første av tre kommentatorer, presenterte han tilhørerne for en skisse over Solberg-regjeringens ambisjoner på denne «brennbare» tomten som arbeidstid som oftest er.
 |
| STATSSEKRETÆR Thor Kleppen Sættem i arbeids- og sosialdepartementet skisserte regjeringens syn på reguleringen av arbeidstid. |
Her viste han først til Sundvollen-plattformens vektlegging av faste ansettelser som en hovedregel og at «målet er en fleksibilitet ikke bare tilpasset et moderne arbeidsliv, men også et moderne familieliv».
– Det siste er en klar understreking av at det ikke bare er arbeidsgiversidens interesser som legges til grunn, men at også interessene på arbeidstakersiden kan være usedvanlig varierte og sammensatte, sa Kleppen Sættem.
Utenforskap og deltid
Den nye regjeringen står overfor to særlige utfordringer på arbeidslivsområdet, understreket statssekretæren.
For det første at altfor mange står utenfor arbeidslivet. Spesifikke eksempler som ble nevnt var funksjonshemmede, folk på trygdeordninger, innvandrere og unge som har falt ut av skolesystemet.
Det andre punktet Kleppen Sættem nevnte er omfanget av frivillig og ufrivillig deltid.
Fire konkrete mål han nevnte var å:
- få å flere arbeidstakere over fra deltid til heltid
- redusere behovet for midlertidige ansettelser og innleie
- få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet
- demme opp for konsekvensene av eldrebølgens forskyvning av forholdet mellom pensjonister og yrkesaktive
– Arbeidsinnvandring kan ikke være eneste svaret her. Vi må også bli bedre til å ta vare på kompetansen som eldre arbeidstakere representerer, sa han om det siste punktet.
Når det gjelder ønsket om en mer «fleksibel» arbeidsmiljølov, viste Kleppen Sættem til det han kalte et tidvis enormt omfang av brudd av dagens lov. De mange påviste lovbruddene i Trondheim kommune ble brukt som et eksempel. Han mener det er et presset mellom høye forventninger hos publikum og kompliserte lovkrav.
Utvalg i startgropa
Endringer i loven vil trolig være en del av jobben til det såkalte arbeidstidsutvalget som er omtalt i Sundvollen-erklæringen.
Noen nye detaljer om innholdet i denne utredningen ville ikke statssekretæren røpe.
– Men beveggrunnen er at den borgerlige regjeringen ser behovet for ordninger som er mer fleksible, enklere å forholde seg til og mindre byråkratiske. Formålet er ikke å styrke den ene på bekostning av den andre. I like stor grad handler det ofte om å finne ordninger som på en god måte passer den enkelte arbeidstaker, sa han.
Her viste han spesifikt til forsøkene med alternative turnuser i Bergen kommune.
– Det er langt i fra ikke sikkert at alternative turnuser passer for alle yrkesgrupper. Men dette representerer en tenkning jeg håper kan inspirere til løsninger av problemer knyttet til ufrivillig deltid og høyt sykefravær – uten å øke arbeidsmengden for den enkelte.
Statssekretæren understreket samtidig at ansvaret for helse, miljø og sikkerhet ligger og skal fortsette å ligge i arbeidsgivernes hender.
Virke: – Ønsker lovendring
Nummer to i kommentator-troikaen gikk hardere til verks overfor dagens arbeidsmiljølov. Som leder for arbeidsgiverorganisasjonen Virkes arbeidslivspolitikk, argumenterte Inger Lise Blyverket mer utvetydig for at arbeidstidsbestemmelsene i loven bør endres.
 |
| ARBEIDSPOLITISK LEDER Inger Lise Blyverket i Virke mener dagens arbeidsmiljølov må endres. |
I innlegget la hun vekt på tre overordnede ønsker:
- Reglene må gjøres mer brukervennlige
- Økt adgang til lokale avtaler
- Reglene må i større grad likestille virksomheter med og uten tariffavtale
– Jeg aksepterer ikke at dette utgangspunktet i seg selv omtales som «brutalisering». Dette handler om å gjøre loven mulig å bruke i det daglige. For arbeidsmiljøloven er det eneste regelverket for arbeidstid for så mange som halvparten av de ansatte i privat sektor, vektla hun.
De små og uorganiserte
Først og fremst er det mindre virksomheter som Blyverket mener lider under dagens ordninger. Hun var derfor kritisk til at gruppen med 5 eller færre ansatte ikke var en del av Fafo-rapportens utvalg.
Mange av disse er ikke organiserte i den forstand at de mangler tillitsvalgte og/eller tariffavtaler, og har mindre kapasitet til å sette seg inn i lovverket, framholdt hun. Dette innebærer at arbeidsmiljøloven gir dem mindre spillerom.
– Etter min oppfatning er det ikke et spørsmål om ja eller nei til organisering. Det er et spørsmål om arbeidsmiljøloven skal være et kart til passer til terrenget eller ikke, sa hun.
Ifølge Blyverket bør man derfor i loven øke adgangen til lokale løsninger, så vel som til individuelle avtaler med hver enkelt ansatt.
– Da har man bare én mulighet: å inngå individuelle avtaler. Og mulighetene for dette er i dag for dårlige, sa hun.
Søndager og komprimering
To hypotetiske eksempler på hvordan dagens regler kan være en hemsko ble trukket fram av Virke-lederen.
Første eksempel: en ungdom som ønsker å jobbe mer enn to søndager på rad i sommerferien sin, noe som det ikke er adgang til i lovverket. Det andre eksempelet hun nevnte, er personer med lang reisevei til jobb, som ikke kan inngå individuelle avtaler om å jobbe 10 timer fire dager i uka for heller å ta en ekstra ukentlig fridag.
– Hvorfor kan ikke disse avtale dette direkte med arbeidsgiver? Selv om loven åpner for dette også i dag, men for mange finnes ikke den muligheten fordi arbeidstakerne ikke organiserer seg. Noe større adgang til å avtale med den enkelte vil bedre matche ansattes og arbeidsgiveres behov – og øke respekten for loven, sa hun.
Ønsker forenkling
Virke har foreslått endringer som er ment å rydde opp i det Blyverket kalte et «konglomerat» av regler og grenser for hvem som kan gjøre hva i henhold til lovverket.
I denne forbindelse påpekte hun at en regel for gjennomsnittsberegning hadde blitt uriktig oppsummert et sted i Fafo-rapporten, noe hun holdt fram som et eksempel på behovet for forenkling.
En strømlinjeforming av regelverket vil lede til større respekt og mer overholdelse av loven, argumenterte hun.
– En lite brukervennlig lov vil garantert brukes feil. Enkelte bryter loven fordi de ikke skjønner hvor lovens grenser går. Det krever mye tid og ressurser å sette seg inn i regelverket, sa hun.
LO: Loven fungerer
På vegne av LO, gikk tredje og siste kommentator, nestleder Hans-Christian Gabrielsen, i forsvar for dagens lovverk.
 |
| LO-NESTLEDER Hans-Christian Gabrielsen hegnet om dagens arbeidsmiljølov. |
Fafo-rapporten etterlot ham med «fire dominerende inntrykk», fortalte han:
- At virksomhetene bruker mulighetene for fleksibilitet som loven gir.
- I all hovedsak kommer virksomheter greit fram til lokale avtaler.
- At adgangen til å søke Arbeidstilsynet om dispensasjon i mindre grad brukes av virksomheter ikke omfattes tariffavtaler
- At noen utfordringer nevnes kan ha årsak i reelle interessekonflikter blant partene.
Alt i alt er dette tegn på at loven fungerer og er fleksibel nok, ifølge Gabrielsen.
– Vårt felles mål bør være å bruke avtaletilgangen for å oppnå den ønskede fleksibiliteten. Dette framfor å endre lovens virkemiddel for å komme kompensasjonsordninger til livs eller å svekke tillitsvalgtes innflytelse, oppsummerte han under innlegget.
– Egentlig en pengekamp
Gabrielsen karakteriserte debatten om fleksibilitet som en tilsløring av en mer konkret konflikt mellom partene, nemlig gradene av økonomisk kompensasjon for ubeleilig arbeidstid.
Dette kan da være (satsene for) overtid, kvelds-, natte- og helgetillegg.
– Vi mener det er både riktig og viktig at ubekvem arbeidstid kompenseres. Blant annet for å dempe et press i retning av at lovens yttergrenser blir normalen. Arbeidsmiljøloven er en verne-lov, bygget på grundig forskning og dokumentasjon, understreket han.
Forsvarer partssamarbeid
LO-nestlederen advarte mot å svekke lovverkets krav om at partene i arbeidslivet har stor innflytelse i utformingen av lokale avtaler om arbeidstid.
– Vi ønsker å intensivere arbeidet for et organisert arbeidsliv, og ikke svekke det – slik Virkes tilnærming strengt tatt vil bidra til, appellerte han.
Gabrielsen stilte seg også undrende til at arbeidsmiljøloven er valgt som slagmark om arbeidstiden, da en stor andel av bestemmelsene som gjelder arbeidstid ligger nedfelt i tariffavtaler.
– Dersom man skal bruke lovverket for å komme avtaleverket til livs, endrer man reglene for alle. Og dette for å oppnå en fleksibilitet som jeg mener Fafo nå har dokumentert allerede er til stede.
Ønsker info-løft
Gabrielsen antydet imidlertid at partene i arbeidslivet ikke skal slå seg helt til ro med status quo. Han viste til at mange virksomheter gjør åpenbare feil eller ikke benytter seg av de mulighetene dagens lov allerede stiller til disposisjon.
– En mulig årsak er manglende kjennskap til regelverket. Arbeidsgiver har plikt å sette seg inn i dette, men samtidig har vi som organisasjon også en plikt til å sørge for at våre lokale tillitsvalgte har god kunnskap på dette feltet, sa han.
Her mener LO-nestlederen partene har en felles utfordring.
– Og den utfordringen kunne jeg gjerne tenkt meg å drøfte videre, sa han.
Les også: Utbredte avtaler om «uvanlig» arbeidstid
Les også: Fakta: Arbeidstidsordninger og fravik
Les også: Når forhandlinger om arbeidstida skjærer seg
Les også: Tilgjengelighet i rikdommens tid
Les også: – Dataturnus skaper nytt press på ansatte
Fakta: Arbeidstidsordninger og fravik
|
|
Åsmund Arup Seip, Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen:
Arbeidstid og fleksibilitet
(Fafo-rapport 2013:46)
|
