Hviletid, overtid, helgearbeid og antall timer per dag eller uke: alt dette er strengt regulert av Arbeidsmiljøloven. Likevel kan arbeidsgiverne og arbeidstakerne i mange tilfeller inngå avtaler som gir dem rett til å fravike normen.
Dette er det svært mange virksomheter som gjør, avdekker en ny rapport fra Fafo som har sett på omfanget av lokale avtaler.
– En stor andel virksomheter avtaler fravik fra Arbeidsmiljølovens krav til arbeidstider. En av årsakene er at store deler av tjenesteproduksjonen benytter skift og turnus. Mange tjenester i dag ytes over store deler av døgnet, sier Åsmund Arup Seip, en av fire Fafo-forskere bak rapporten.
Vakter på kveld, natt og helg
Forskerne har utført en spørreundersøkelse blant 2000 norske virksomheter med 5 eller flere ansatte innen kategoriene privat vareproduksjon, privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor.
I tillegg har representanter for en rekke virksomheter og organisasjoner blitt intervjuet.
Det mest overordnede funnet et at andelen virksomheter som har ansatte som arbeider på kveldstid, nattestid og/eller i helger utgjør rundt halvparten av de mindre virksomhetene i privat sektor og tre av fire større virksomheter i offentlig sektor.
– Men det er viktig merke seg at vår undersøkelse er av antallet virksomheter som har arbeidstidsordninger som krever fravik. Den sier ikke noe om antallet ansatte dette gjelder. I noen virksomheter kan det være snakk om kun et knippe, understreker Arup Seip.
Kommer lett til enighet
Det har vært mye diskusjon om arbeidstid i arbeidslivspolitikken i det siste, og utbredelsen av ordningene burde kanskje tilsi at det er mye konflikt knyttet til avtaler mellom arbeidsgiverne og arbeidstakerne om fravik.
Dette har imidlertid forskerne funnet få spor av.
 |
| FAFO-FORSKERNE (øverst fra venstre) Åsmund Arup Seip, Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen står bak rapporten Arbeidstid og fleksibilitet |
– Ut fra samfunnsdebatten hadde vi nok ventet at bedriftene ga uttrykk for at forhandlingene var mer kompliserte og vanskelige. Dette kan være vanskelig å fange opp, men i vår undersøkelse fant vi i hvert fall lite av dette, forteller Arup Seip.
Spørreundersøkelsen avdekker heller ingen tegn på at virksomheter lar være å innføre andre arbeidstidsregimer på grunn av kravet om forhandlinger, utdyper han:
– Blant dem som ikke har inngått avtaler om fravik er det nesten ingen som sier at dette skyldes uenighet med de ansatte.
Lokale avtaler vanligst
For å benytte seg av bestemmelene om unntak fra Arbeidsmiljøloven, kan arbeidsgiver enten inngå avtale med:
- hver enkelt arbeidstaker
- arbeidsplassens tillitsvalgte
- de store fagforeningene sentralt
Avtale med den enkelte arbeidstaker gir begrensede muligheter til å fravike loven. Avtale med store fagforeninger sentralt gir derimot mulighet for å avtale arbeidstidsordninger som fraviker loven i betydelig grad.
I noen tilfeller kan man også søke Arbeidstilsynet om dispensasjon fra loven.
- I offentlig sektor og blant store virksomheter i privat sektor med tariffavtale har de gjerne inngått avtaler med fagforeningene lokalt eller sentralt. Mange virksomheter oppgir i tillegg at det finnes skriftlige avtaler med den enkelte arbeidstaker.
- Virksomheter uten tariffavtale oppgir først og fremst at de har inngått skriftlige avtaler med de enkelte arbeidstakerne.
- Blant mindre virksomheter i privat sektor (50 og færre ansatte) finner vi også virksomheter med tariffavtale som oppgir at utvidet overtid og fravik fra hviletidsbestemmelsene (kun) reguleres i individuell avtale.
- Kun et lite mindretall viser til at de har søkt og fått dispensasjon fra Arbeidstilsynet.
– De lokale avtalene er i klart flertall. Men også når man skal innføre ordninger som krever godkjenning fra sentrale fagforeninger eller -forbund går man gjerne først gjennom lokale forhandlinger, forteller Arup Seip.
Noen lovbrytere
Ut i fra svarene i spørreundersøkelsen, finnes det en underkategori av virksomheter som har innført unntaksordninger uten at dette er avtalt på riktig måte, enten med de ansatte eller Arbeidstilsynet.
Dette gjelder særlig små virksomheter i privat sektor og kan handle om fravik fra hviletids- og overtidsbestemmelsene, og i en mer uviss grad også gjennomsnittsberegning. I sistnevnte tilfelle har man imidlertid en individuell avtaleadgang.
Blant skift/turnus-virksomheter i privat sektor med 50 eller færre ansatte oppgir for eksempel rundt 60 prosent at fravik fra hviletidsbestemmelsene verken reguleres i sentral eller lokal avtale, en andel som øker betraktelig blant virksomheter med under 25 ansatte.
Forskerne er klare på at noen av besvarelsene trolig rett og slett er feil, på grunn av misforståelser eller manglende kjennskap til bedriftens faktiske avtaler.
Omfanget tilsier imidlertid at det i en viss andel av disse virksomhetene foregår lovbrudd.
– Sannsynligvis er det en del virksomheter som ikke har tillitsvalgte eller tariffavtale, men som likevel etablererer unntaksordninger som krever avtale. For enkelte kan det være manglende kunnskaper som fører til dette, mens noen kanskje bryter loven bevisst, sier Arup Seip.
Sammensatt dragkamp
Reglene for arbeidstid er en arena for kamp mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, samt den politiske høyre- og venstresiden.
Men i dette bildet kan det også være forskjellige ønsker og motiver på arbeistakersiden, forteller Arup Seip.
– Vi vet ikke omfanget av fenomenet, men innenfor enkelte sektorer er det nok blitt slik at flere ansatte ønsker seg arbeidstidsordninger som ikke er vanlige i dag. Dette legger selvsagt press både på arbeidsgiver og fagforeningene for å inngå avtaler om mer «ekstreme» varianter, slik som langturnus, forteller han.
Les også: Sprikende syn på fleks og tid (frokostmøte-referat)
Les også: Når forhandlinger om arbeidstida skjærer seg
Les også: Er Arbeidsmiljøloven for vrien og vrang?
Les også: Tilgjengelighet i rikdommens tid
Les også: – Dataturnus skaper nytt press på ansatte
Fakta: Arbeidstidsordninger og fravik
Debatt: Frokostmøte med rapportframlegg og debatt (Fafo.no)
Tall og fakta
Flere tall fra undersøkelsen:
(se også egen faktaartikkel)
Fafo-rapporten har tallfestet virksomhetenes bruk av ulike fraviksordninger. For de virksomhetene som har arbeidstidsordninger som strekker seg utover ordinær dagtid, oppgir:
- mellom hver 24 og 29 prosent at de fraviker hviletidsbestemmelsene. Spesielt i større virksomheter i offentlig sektor med innslag av natt- og helgearbeid er dette utbredt.
- mellom 10 og 15 prosent at de har en form for innarbeidingsordning, som regel knyttet til en skift- eller turnusordning
- 10 prosent at de har avtaler som innebærer at enkelte ansatte arbeider flere enn hver annen søndag.
Blant virksomheter med ordinær dagtid, oppgir:
- mellom 20 og 30 prosent av virksomhetene at arbeidstiden gjennomsnittsberegnes.
Kan avtales individuelt, lokalt, sentralt eller av Arbeidstilsynet
- Arbeidsmiljølovens åpner for at virksomheter i en del tilfeller kan avtale en annen ordning for ansattes arbeidstid enn det som er lovens standard.
- Hviletid, overtid og grensen for hvor mye man jobber per dag eller uke (inkludert gjennomsnittsberegning) er de mest sentrale områdene for fravik på arbeidstidsområdet.
- Enkelte avtaler kan inngås med lokale tillitsvalgte, andre med hver enkelt arbeidstaker, enkelte med begge parter. Arbeidstilsynet kan også gi dispensasjon for enkelte behov.
- Egne avtaler om fravik fra loven kan (eller må i enkelte tilfeller hvor fraviket er betydelig) også gjøres med fagforeningenes sentrale organer, men forskerne har i denne rapporten rettet oppmerksomheten mot de lokale avtalene. (Se Fafo-rapporten Arbeidstidsordninger som fraviker arbeidsmiljøloven (2010) for en gjennomgang av bruken av sentrale avtaler.)
|
|
Åsmund Arup Seip, Rolf K. Andersen, Kristine Nergaard og Heidi Nicolaisen:
Arbeidstid og fleksibilitet
(Fafo-rapport 2013:46)
|
