I kjølvannet av Finanskrisa oversteg antallet tapte jobber i EU-landene antallet nye jobber med opp mot tre ganger. Netto forsvant 6 millioner arbeidsplasser i dragsuget fra 2008 til 2014.
I løpet av første halvår i 2014 løftet grafen for nye jobber seg imidlertid endelig opp til samme nivå som antallet tapte, oppsummerer EUs utredningsorgan Eurofound i en ny samlerapport, Eurofound yearbook 2014.
Med andre ord: Arbeidsmarkedet og ledigheten har stabilisert seg og viser tegn til videre bedring.
Likevel er kontrasten mellom medlemslandene svært stor – fra for eksempel tysk arbeidsledighet på under 5 prosent til gresk ledighet som bikker over 25 prosent.
Flere personer på deltid
Samtidig har andelen fulltidsjobber falt med 5 prosent siden krisa, mens andelen deltidsansettelser har økt med 10 prosent. Selv om det kan gi individuelle goder som mer familietid, legger dette et press på lønninger og karriereutvikling, bemerker Eurofound i rapporten.
- Les også: Nye jobb-former brer om seg i Europa
Veksten i deltidskontrakter innebærer også at den tapte arbeidsinnsatsen etter krisa, målt i heltidsstillinger, er større enn seks millioner jobber.
Mange arbeidstakere fikk dessuten frosset lønnsveksten som følge av krise og innsparinger.
Steile krise-endringer
Finanskrisa framskyndet også en rekke andre endringer på det felles-europeiske arbeidsmarkedet som kan se ut til å bli mer eller mindre permanente.
- Menn ble hardest rammet, målt i arbeidsledighet. Kjønnsforskjellene i jobbdeltakelse har dermed et stykke på vei utjevnet seg siden kvinner i utgangspunktet var mindre representert på arbeidsmarkedet.
- Mens arbeidstakere over 45 år har fått høyere arbeidsdeltakelse, har den sunket blant dem under 45 år.
- Utdanning har også fått en langt sterkere profil og vekt i jobbsøknader: Tapet av arbeidsplasser skjedde i stor grad blant personer med lav eller ingen utdanning, mens de nye jobbene som har kommet til i økende grad har krevd høy ekspertise og utdanning.
 |
| LES HELE: Den ferske rapporten Eurofound yearbook 2014: Living and working in Europe kan leses i sin helhet på EU-organets nettside (i PDF-format) |
Etter en vekst i jobber innen offentlig sektor i landene i de første årene etter finanskrisa, er det kun helsesektoren som har fortsatte å vokse målt i antall hender.
I øvrig offentlig sektor ser man alt i fra en mild til skarpere nedadgående trend.
- Les også: Tøffe tider for europeiske byråkrater
Selv om antallet jobber tapt til outsourcing (utenfor EU) har falt de siste årene, ser de en liten tendens til at dette øker igjen. Det samme gjelder antallet jobber som blir gjort overflødige som følge av fusjoner og oppkjøp.
Unge forblir et problem
Den høye ledigheten blant unge EU-borgere er også fremdeles et vidstrakt problem, tross en lansering av høyprofilerte mottiltak fra kommisjonens hånd.
Først i 2014 begynte andelen unge uten jobb å dale noe.
Totalt står 7,5 millioner personer mellom 15 og 24 år utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet (såkalte NEETs).
Dette ble for året 2012 beregnet å påføre EU-regionen kostnader og inntektstap på totalt 162 milliarder euro (rundt 1,2 billioner 2012-kroner, dvs. 1200 milliarder).
- Les også: I Norge: 100 000 unge utenfor arbeid og utdanning
Fra industri og bygg til service
To bransjer framstår som de store taperne i perioden fra 2008 til starten av 2014:
- Industriell produksjon («manufacturing»): Hadde innen 2013 lekket 4,8 millioner arbeidsplasser (13 prosents fall). Verst rammet ble metall-, tekstil-, kles-, tømmer-, papir og trykkeri-industriene.
- Bygg og anlegg: Mistet 3,5 millioner (20 prosents fall). Tross økonomisk vekst underveis i perioden har ikke nye jobber kommet til raskere enn at jobber forsvant. Verst rammet var land som befant seg i en faretruende da euro-bobla brast: Estland, Latvia, Litauen, Bulgaria, Irland og Spania.
At det totale tapet av jobber i EU ikke var mye høyere enn det var skyldes særlig vekst særlig i service-sektoren. Antallet jobber her vokste også under finanskrisa, og særlig innen stillinger med høy lønn. Fra 2011 til 2013 økte antallet slike jobber med nær 1 million netto.
Mer enn to tredjedeler av EUs arbeidstakere jobber innen service. Kun tre land har lavere service-andel enn 60 prosent: Polen og Romania (grunnet mer vekt på jordbruk) og Tsjekkia (industriell produksjon).
Arbeidsmobilitet øker igjen
Under Finanskrisa bremset utvekslingen av arbeidstakere mellom de ulike meldemslandene i EU. Dette tok seg siden opp igjen. I 2013 arbeidet 3 prosent av alle arbeidstakerne i hele EU i et annet EU-land enn hvor de har statsborgerskap. Dette utgjør 6,6 millioner personer.
Evnen til å koble behov og etterspørsel, eventuelt med hjelp av utdanningssystemet, er ikke helt på topp. 40 prosent av bedriftene har tidligere oppgitt at de sliter med å finne kompetent arbeidskraft.
EU-kommisjonen har da også uttrykt fornyet satsing på å øke mobiliten. Rapporten peker imidlertid på at mange medlemsland har en viss motstand mot arbeidsinnvandringen som dette medfører.
«EU-migranten» er i større grad enn i arbeidsmarkedet for øvrig kvinne. Personen er gjerne ung, har middels eller høy utdanning tross at hen gjerne har en jobb i vertslandet uten krav om høy utdanning eller kompetanse.
|
Hva er Eurofound?
|
