Covid-19-pandemien påførte arbeidsmarkedet i Europa et sjokk. På kort tid forsvant mellom 4,5 og 6 millioner jobber fra arbeidsmarkedet – netto. Dette var på linje med smellen fra finanskrisa i 2008–2010.
Mens returen tilbake til jobb-vekst skulle altså bli mye raskere etter førstnevnte krise, viser en Eurofound-rapport.
Fra finanskrisa veltet inn, tok det 9 år før arbeidsmarkedet i Europa var tilbake på samme sysselsettingsnivå. Med koronakrisa klarte man å hente seg inn i løpet av 2,5 år.
Kilde: EU-LFS / Eurofound
Én ting er antallet jobber i de europeiske arbeidsmarkedene. Et annet viktig spørsmål er hvilke jobber som dukker opp i kjølvannet.
Brå sjokk fører gjerne til tilsvarende brå endringer i hvordan arbeidsmarkedet er satt sammen. Eksempelvis vil enkelte bransjer og yrkestyper raskt bli svekket, mens andre styrkes.
Eurofound har satt sammen tall for to perioder, der de sammenligner perioden fra finanskrisa til rett før pandemien (2008–2019) og perioden fra pandemien til siste målbare år (2019–2023).
Dette inndeles ytterligere i fire helt overordnede kategorier, samt tre ulike kompetansenivå som yrkene krever.
Følgende kan leses ut av sammenstillingen:
Generell utvikling som fortsetter:
Ny eller forsterket utvikling i 2019–2023
Kilde: EU-LFS / Eurofound
Fra 2008 til 2023 økte offentlig sektor sin andel av alle sysselsatte i alle medlemslandene, med unntak av Italia (svak nedgang) og Malta (uendret). EU-snittet økte fra 22,9 prosent i 2008 til 25,8 prosent i 2023.
I dag preges det europeiske arbeidsmarkedet av svært lav arbeidsledighet. Det er da også færre arbeidstakere å velge mellom. Nesten alle EU-land har opplevd en taktfast tilbakegang i antallet personer i yrkesaktiv alder, den såkalte arbeidsstyrken.
I skrivende stund er det altså et «stramt» arbeidsmarked som preger Europa.
Til forskjell fra finanskrise-perioden, har man i korona-perioden sett et kraftigere fall i andelen sysselsatte innen lavt betalte jobber. Der behovet for arbeidskraft fremdeles er til stede, innebærer det et akutt behov for arbeidskraft.
Eurofound påpeker at det derfor er en god anledning for å bedre lønns- og arbeidsvilkårene for disse jobbene.
Den sterke etterspørselen etter arbeidskraft ser allerede ut til å bedre kårene for utsatte grupper, ved at disse enklere kommer seg i arbeid. Eksempelvis har man i kjølvannet av koronakrisa unngått den kraftige ungdomsledigheten man så etter finanskrisa.
Siden 1800-tallet har skiftet fra jordbruk til industri vært den mest påtagelige trenden i det europeiske arbeidsmarkedet. Fra 1970-tallet kom imidlertid industrien i tilbakegang, målt i andelen arbeidstakere den sysselsetter.
En sentral årsak er avindustrialisering, ved at mye av vareproduksjonen ble flyttet til Asia. I tillegg har produktiviteten økt, slik at en enkelt arbeidstaker kan utføre arbeidet som kanskje tidligere krevde et helt arbeidslag.
Imens har en ny arbeidsgruppe vedvart å vokse fram som den klart viktigste kilden til inntekt for europeiske arbeidstakere: «service», eller det vi på norsk kaller (privat) tjenesteyting.
I dag arbeider nesten 3 av 4 EUs arbeidstakere innen denne sektoren – opp fra 66 prosent i 2008 til 72 prosent i 2023.
Veksten i yrkesaktive med en form for (fag)utdanning er også betydelig, med en vekst på 55 prosent i samme periode.
Kvinner står dessuten for nær to tredjedeler av netto jobbvekst i EU de siste to tiårene. Sysselsettingsgraden til menn og kvinner har altså nærmet seg utligning. Dette har derimot ikke rokket ved at mange sentrale bransjer vedblir å være svært manns- eller kvinnedominerte.
«European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions» er et EU-organ som samler inn og bearbeider informasjon om arbeidslivet.
Alle EU-landene – og Norge – er omfattet.
Informasjonen kommer fra et nettverk av nasjonale forskningsinstitusjoner. Den norske deltakelsen koordineres av Fafo og finansieres av Arbeidsdepartementet.
Eurofound organiserer arbeidet gjennom tre enheter EIRO (European Industrial Relations Observatory), EMCC (European Monitoring Centre on Change) og EWCO (European Working Conditions Observatory).
Mer: Offisiell hjemmeside
