Skip to main content

>

Internasjonalt

>

Eurofound – skapt som følge av krisetider

Eurofound feiret sin 50-årsdag i november 2025. En viktig bakgrunn for opprettelsen i 1975 var økonomisk krise, massearbeidsledighet og energimangel.

<p><strong>LESESTOFF:</strong> Eurofound publiserer egne rapporter basert på medlemslandenes rapporteringer om utviklingen innen arbeidsliv og samfunn for øvrig. På bildet ser vi to lesere av en rapport om balansen mellom arbeid og fritid. <em>Foto: <a href="https://www.mynewsdesk.com/eurofound/images/interested-readers-1008493">EUP & Images / Erik Luntang / Creative commons</a>.</em></p>

LESESTOFF: Eurofound publiserer egne rapporter basert på medlemslandenes rapporteringer om utviklingen innen arbeidsliv og samfunn for øvrig. På bildet ser vi to lesere av en rapport om balansen mellom arbeid og fritid. Foto: EUP & Images / Erik Luntang / Creative commons.

I 1975 var det ni medlemsland i det daværende EF (det europeiske fellesskapet). Det var Belgia, Nederland, Luxemburg, Frankrike, Tyskland, Italia, Storbritannia, Irland og Danmark.

Kald krig og konflikten i Midtøsten preget den globale diskusjonen. Ettervirkningene av oljekrisen i 1975 hadde slått inn for fullt i de europeiske landene, noe som blant annet førte til stagflasjon – det vil si høy inflasjon kombinert med lav eller ingen økonomisk vekst. Dette bidro til at EF satte arbeidsmiljø og levekår høyere på dagsordenen.

Og, som bidrag til å finne svar på de mange utfordringene ble det etablert to såkalte byråer i det europeiske fellesskapet: The European Centre for the Development of Vocational Training (Cedefop) and the European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Eurofound).

Kunnskapsbasert

Tanken var at tiltakene for å bedre lønns- og arbeidsvilkår skulle baseres på forskning og tverrfaglig analyse. Det var samtidig en anerkjennelse av at det er komplekse sammenhenger mellom å leve, lære og jobbe. En av Eurofounds oppgaver er å samle bidrag fra nasjonale korrespondenter i medlemslandene (pluss Norge).

Disse rapporterer blant annet om politisk utvikling, regelverk og praksiser i forbindelse med de temaene som er dekket i Eurofounds forskningsprogrammer.

Krise på krise

I jubileumsåret er verden igjen preget av krig i Europa, dyrtid og politisk usikkerhet og polarisering.

Bak oss har vi år med finanskrise og koronapandemi. EUs andel av den globale verdiskapningen er nedadgående. Arbeidsledigheten blant ungdom er en viktig utfordring, samtidig som det er mangel på kompetent arbeidskraft på mange områder.

Norge har siden 1994 hatt en avtale om å delta i Eurofounds styre og aktiviteter, med grunnlag i EØS-avtalen. Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet, NHO og LO som representerer Norge i Eurofounds styre. Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Eurofound har gjennom de siste fem tiårene fulgt utviklingen i EU, med utvidelser til mange flere land og, ikke minst, hvordan arbeids- og sosialpolitikken har fått en stadig større rolle.

Jubileet ble markert med en egen konferanse - Eurofound Foundation Forum 2025 i den irske hovedstaden Dublin. Det er også der Eurofound har sitt kontor.

Utfordringer framover

I forbindelse med jubileumskonferansen var det diskusjon rundt følgende nøkkelspørsmål:

  • Hva er «jobbkvalitet», og hvordan henger det sammen med konkurranseevne, produktivitet og innovasjon?
  • Hva har vært de viktigste endringene i arbeidslivet det siste tiåret, og hva kan vi forvente i nær framtid?
  • Hvordan kan vi sikre at arbeidstakere er forberedt, og hva må gjøres for at det fortsatt finnes jobber av høy kvalitet i en ny arbeidshverdag?
  • Hvorfor er det bedriftenes interesse å tilby jobber av høy kvalitet? Hva vet vi om hvordan sammenhengen mellom jobbkvalitet og konkurranseevne fungerer i praksis?

I løpet av dette halve århundret har EU stått overfor betydelige sosiale og sysselsettingsmessige utfordringer, og endringstempoet ser ut til å øke. Det skyldes den teknologiske utviklingen, nå sist med innføring av kunstig intelligens, og det grønne skiftet, som vil endre hverdagen for mange arbeidstakere.

Les bakgrunnsnotatet som ble skrevet i forbindelse med jubileet: Europe’s social model – The key to competitive growth