Klimaendringene tegner til å ha voldsomme konsekvenser for naturens og menneskenes eksistensgrunnlag på planeten.
En del av klimaendringene vil bestå av langsomme endringer som våre samfunn potensielt kan holde tritt med, andre vil ta former av ekstremvær eller «klima-hendelser» vi i liten grad kan kontrollere.
Hvordan klimaendringene og vår respons på dem vil påvirke levekår og arbeidsvilkår i Europa er et tema for en egen rapport i regi av EUs analysebyrå Eurofound. Gjennom forskning og scenarier søker den å beskrive risikoen vi står overfor, og hvordan politikk kan bidra til å dempe de verste konsekvensene.
For arbeidsmarkedets del kan man lett se for seg en kommende nedtur, ifølge rapporten. Man må derfor føre en god politikk med målrettede tilpasninger for å forebygge blant annet arbeidsledighet, svekkede lønns- og arbeidsvilkår og økende ulikhet.
Myndigheter og fagforeninger vil med andre ord ha en viktig rolle i hvordan situasjonen utvikler seg.
Svett produktivitet
For å starte ovenfra: Klimaendringene og økologisk forvitring vil ramme vår bruk av landområder, arbeid og kapital. De vil ha en bremsende effekt på produktivitet og verdiskapning, og dermed økonomien.
EU-kommisjonen har anslått at «klimahendelser» i snitt svekket EU-landenes bruttonasjonalprodukt med 3 prosent mellom 1980 og 2020 (med spenn fra 8 prosent for Spania og 1 prosent for Sverige), og at dette vil øke med en faktor på to eller tre innen 2050.
Tidligere antok man at klimaendringene ville ha begrenset konsekvens for produktiviteten i arbeidsmarkedet, og at det først og fremst var lavinntektsland som ville få problemer. Med siste års hetebølger begynner man imidlertid å innse at også rike land står overfor alvorlige problemer med å holde produktiviteten oppe som følge av ekstreme værutslag.
Man anslår at arbeidstemperaturer over 24 grader senker arbeidsevnen med mellom 0,8 og 5 prosent. I industrien har man anslått at perioder over 25 grader fører til behov for mer enn en ukes innhenting for den enkelte arbeidstaker. Produktivitetseffekten av hetebølger er likevel i dag anslått å være relativt lite for arbeidsmarkedet sett under ett, men økende særlig i Sør-Europa.
Døende og spirende jobber
For enkelte bransjer og yrker er utviklingen mer dramatisk enn slike gjennomsnitt. Det mest nærliggende eksempelet er landbruket, der både vilkår for produksjon og arbeidsforhold og helserisiko rammes direkte av hetebølger, tørke, flom og uvær. Dette påvirker i sin tur raskt andre bransjer i kjeden, som transport og varehandel.
For Norges del er det også verdt å bite merke i at forskerne nå også begynner å frykte for skognæringen og fiskeriene (endrede havforhold).
Også andre naturbaserte yrker som turisme og fritidstilbud er under press, og anslås å kunne krympe med mellom 400 000 og 650 000 jobber i EU innen 2025 som følge av klimaendringer.
Mer indirekte klima-effekter vil ventelig også ramme serviceyrker og industrien, gjennom forvansket produksjon og økte priser, så vel som endringer i etterspørsel etter varer og tjenester. Både pandemien og Ukraina-krigen har gitt oss en viss forsmak på disse problemene.
Selv om mange jobber forsvinner, ventes det såkalte grønne skiftet å fungere som en motvekt til dette. Her ventes nye behov for varer og tjenester å bidra til vesentlig jobbvekst og etterspørsel etter arbeidskraft.
Samtidig krever et skifte at andre bransjer blir skalert ned. Gruvedrift, petrokjemisk industri, energiintensiv industri og intensivt landbruk står da farlig nær giljotinen, ifølge rapporten.
Giftig-grønn HMS
En generell forflytting i arbeidsmarkedet i retning klimanøytrale jobber vil kunne ha fordeler utover klimagevinsten. At gamle manuelle, tunge og «skitne» yrker forsvinner eller blir bedre tilpasset menneskelige begrensinger vil overordnet sett være bra i et HMS-perspektiv.
Dette er selvsagt ingen trøst for de arbeidstakere som må takle denne overgangen, og i verste fall ikke klarer å omstille seg til andre yrker og leveveier. Myndighetene vil her ha en viktig støtteoppgave.
I et HMS-perspektiv er det da heller ikke slik at grønne jobber betyr ufarlige jobber. Særlig i en første mer uregulert fase kan medføre nye former for risiko og arbeidspress, eller ha mindre stabile kontraktsforhold.
Vendingen mot mer høyteknologiske løsninger innebærer langt mer kompliserte og sammensatte arbeidsoppgaver med alle de fysiske og psykiske utfordringene det stiller arbeidstakerne overfor. Rapporten nevner som eksempel personer som skal montere et solbasert vannoppvarmingsanlegg, med ansvar som spenner fra rørleggerens og taktekkerens til elektrikerens.
Grønn teknologi vil også kunne involvere produkter og varer som er tettpakket av potensielt helseskadelige kjemikaler, stoffer eller sterk elektrisitet – eksempelvis solceller, batterier, nano-teknologi og i siste instans jobber innen resirkulering og renovasjon.
Ny risiko på arbeidsplassen
Om man jobber i grønn sektor eller ei, i Norge eller Hellas: klimaendringer vil ventelig ha innvirkning på alle arbeidstakeres situasjon i løpet av et arbeidsår, fra det tidsbegrensede og lett håndterlige til det dramatiske og ødeleggende.
Yrker som er fysisk krevende, værutsatt og/eller krever former for bekledning eller utstyr vil selvsagt være særlig utsatt. Men også kontoryrker vil kunne få problemer med store temperaturendringer, iallfall uten ofte dyre investeringer i avlastende tiltak.
Tross store geografiske variasjoner og mye usikkerhet om klimaforløpet, forsøker Eurofound-rapporten å skissere hvilke nye store belastninger iallfall deler av arbeidsmarkedet vil kunne stri med.
Fysiske arbeidsforhold: potensielt farlige skifter innen temperatur, luftfuktighet, vannløp, luftkvalitet, støy og kjemisk og bakteriologisk risiko. Vil kunne endre organiseringen på arbeidsplassen, nærheten til og støtten fra kolleger og ledere, så vel som økt stress både internt og i møte med kunder/brukere. Risikoen for uhell og helseskader økes. Transporten til og fra jobb vil også kunne påvirkes.
Arbeidsintensitet og arbeidstid: Særlig offentlige tjenester og deres arbeidstakere kan komme under økt press. Klimarelaterte hendelser (flom, uvær, hetebølger og så videre) setter særlig krise-, rednings- og beredskapsetater og helsevesenet på store prøver. For helsevesenet kommer dette på toppen av eldrebølge og strammere økonomiske rammer i mange land. Også flyktnings- og migrasjonsetatene vil stå overfor store utfordringer.
Krav til utdanning og kompetanse: Endringer i arbeidsmarkedet må følges av endringer i arbeidsstyrken. Om dette i sum er bra eller dårlig er uklart. Det kan tilby nye muligheter for mange, og kanskje også med bedre arbeidsvilkår, men fordrer utdanning og opptrening i nye oppgaver. Mange vil også måtte flytte eller pendle etter hvor disse jobbene oppstår. Selv om mange vil forlate de ofte dårlig betalte primærnæringene, og dermed ventelig få bedre lønns- og arbeidsvilkår, er eksempelvis ikke den voksende servicebransjen kjent for gode kontrakts- og arbeidsvilkår.
«Begrense, tilpasse, kompensere»
Innledningsvis skisserer Eurofound-forfatterne følgende tre kategorier som i samspill bør stå sentralt i hvordan vi skal håndtere klimaendringene:
- Begrense problemet: utslippskutt/-fjerning, skogplanting o.l.
- Tilpasse oss problemet: forutse problemer som oppstår og endre samfunn, infrastruktur og vaner til den nye situasjonen – alt fra flomvern til bærekraftige husholdninger.
- Kompensere problemet: utvikle systemer for å hjelpe (mest) dem som rammes mest av klimaendringene og hjelpe dem til å tilpasse seg til den nye (karbonnøytrale) situasjonen, om det er internasjonalt, innad i Europa eller i de enkelte land og regioner. Bistand og subsidier eller andre former for praktisk eller økonomisk støtte.
