I grove trekk beskrives globalisering som en vid prosess hvor landegrenser bygges ned og samhandlingen på kryss og tvers av kloden øker. Dette gjør at avstander får mindre å si både mentalt og praktisk. Vi er på ferd mot å bli en «global landsby», lyder teorien.
Denne uviklingen har en rekke kort- og langsiktige følger som både kan være til smerte og glede for ulike mennesker, bedrifter, lokalsamfunn og land.
Særlig i senere tid har dette ført til sterke protester. Disse har tatt mange former, men arbeidsmarkedene har ofte stått sentralt.
Iallfall overfladisk sett, kan likevel oppblomstringer av protester akkurat nå framstå lettere forsinket. Flere nyere forskningsfunn peker nemlig på at globaliseringens legger mindre press på arbeidsplassene i Europa, ifølge en fersk rapport skrevet av EUs utredningsbyrå Eurofound.
Pilene peker oppover
Ikke så at det ikke har skjedd enorme endringer i løpet av noen knappe tiår. Etter murens fall opplevde Vesten to tiår med svært kraftig globalisering.
Men her ser det ut som at finanskrisa i 2008 – selv et ektefødt barn av nettopp globaliseringen, vil man kunne påstå – ble et vendepunkt. Denne ble fulgt av en rekke økonomiske etterskjelv og økende arbeidsledighet i USA og EU.
Men i likhet med i USA, har EU-landenes samlede sysselsettingsrate tatt seg opp de siste par årene. Antallet jobber (netto) i unionen økte med 3,5 millioner fra 2015 til 2016, ny rekord på denne siden av finanskrisa.
Med andre ord har mennesker, bedrifter og land bedrede økonomiske utsikter nå enn de har hatt på lenge.
Og dette har i større grad skjedd mer frikoblet fra globaliseringen enn man kunne tro. Den nye veksten i antallet jobber og nasjonale økonomier har nemlig ikke blitt fulgt av en tilsvarende økning i internasjonal handel, ifølge nyere målinger.
I tillegg viser dessuten bruken av transnasjonale verdikjeder enkelte tegn på å ha minsket i omfang, påpeker Eurofound.
Jobbflukten mer enn halvert
Rapporten er riktignok vinklet på kun ett av de mer omtalte utslagene av globalisering: såkalt offshoring. Dette er når et selskap flytter deler av sin virksomhet til andre land – for eksempel at én fabrikk i et konsern eller en bedrifts IT-avdeling flyttes fra et høykostland til Romania, Kina – eller Mexico.
På norsk kan man kanskje oversette dette til (delvis) utflagging.
(Merk at dette ikke er det samme som outsourcing, som betegner at man setter oppgavene ut til eksterne.)
For noen bransjer og lokalsamfunn har offshoring vært en betydelig kilde til tap av arbeidsplasser. Og enkelte har spådd at dette bare var forsmaken – at en enda større andel av EUs jobber ville gå dukken på dette viset.
Eurofound gjør imidlertid enkelte slike antagelser – i hvert fall foreløpig – til skamme. Offshoring både internt i EU eller til land utenfor unionen, har nemlig dalt kraftig siden globaliseringens kraftige framvekst etter murens fall:
- Fra 2003 til 2007 utgjorde offshoring 7 prosent av registrerte jobbtap ved omstillinger i EU.
- Under finanskrisa, fra 2008 til 2010, sank dette til 4 prosent
- I 2015 og 2016 har andelen dalt til 3 prosent
Ifølge Eurofound-rapporten har egentlig aldri andelen jobber som har forsvunnet på denne måten vært et betydelig problem målt mot andre årsaker – heller ikke før andelen ble mer enn halvert.
Større andel jobbtap grunnet konkurser og fusjoner
At andre årsaker dominerer kommer fram i følgende figur i rapporten. Denne fordeler andelen jobber som forsvinner når virksomheten omstiller seg ut fra årsaker.
Her ser man at konkurser/avviklinger og fusjoner/oppkjøp er blitt mer dominerende årsaker til at folk har mistet jobben fra 2002 til 2016 (alle tall i prosent).
| Periode |
Konkurs/
avvikling |
Intern
omstrukt.
|
Fusjon/
oppkjøp
|
Off-
shoring
|
Flytting/
outsourcing
|
Annet
|
2002–2007
|
15 % |
71,9 % |
4,2 % |
5,6 % |
2,9 % |
0,4 % |
| 2008–2010 |
20 |
71,4 |
3,2 |
3,2 |
0,8 |
1,4 |
| 2011–2014 |
20,8 |
71,8 |
3,2 |
2,8 |
1,2 |
0,1 |
| 2015–2016 |
23,8 |
66,4 |
5,5 |
2,5 |
1,6 |
0,3 |
(Merk at dette er prosentandeler og derfor kun viser fordelingen – ikke det totale omfanget av jobbtap. Se heller side 16 i rapporten for en oversikt over antallet tapte og vunnede jobber i hver periode.)
– Det verste er over
Eurofound-forfatterne mener alt i alt at det er god grunn til å tro at den kraftigste sjokkene som følge av globalisering er et tilbakelagt stadium.
Som basis for dette, peker de på at to helt vesentlige årsaker til jobb-forflyttinger har vært éngangshendelser som ikke igjen vil skape tilsvarende store sjokk:
- Kinas inntog på det internasjonale handelsmarkedet
- Innlemmelsen av (stort sett) tidligere østblokkland etter 2004, hvor disse i betydelig grad har kunnet restrukturere arbeidsmarkedet rundt forflytning av industri og andre arbeidsplasser fra «gamle» EU-land.
... Men store variasjoner
For personer som også i dag blir rammet av at arbeidsplassen sendes utenlands er alt dette selvsagt en hul trøst.
Det skal da også sies at tallene nevnt over dekker over store variasjoner mellom bransjer, land og typer arbeidstakere.
I industrien i EU var for eksempel andelen jobbtap grunnet jobb-eksportering 8 prosent ved siste målepunkt i fjor, ned fra 12 prosent.
Blant de gamle EU-landene er det dessuten en tendens til at mindre land, som Danmark, Irland, Portugal og Østerrike, er mer utsatt (20 prosent av «omstillingsstap av jobber» skyldes offshoring) enn de største EU-landene (10 prosent).
Samtidig, sett fra overordnet EU-nivå, er problemet med offshoring sterkt begrenset til enkelte deler av industrien. Tre sektorer står for hele 60 prosent av all offshoring innad eller ut av EU siden 2002:
- Bil-industrien
- Elektronikk: TV-er, datamaskiner, mobiltelefoner osv.
- Elektriske produkter: hvitevarer og lignende
Politisk motreaksjon
Bekymringsmeldinger om konsekvensene globaliseringen har for enkelte arbeidstakere, bedrifter og lokalsamfunn er ikke noe nytt. At disse skulle nå helt nye høyder først idet pilene viser tegn til å ha snudd framstår likevel noe overraskende, påpeker Eurofound.
I det siste har man som kjent sett en ny vekst i politikere og partier, gjerne av populistisk art, som øker oppslutningen ved direkte eller indirekte å rette pekefingeren mot globaliseringens skavanker. Dette kan få utslag i krav om proteksjonistiske tiltak eller tilbakekomst av skarpere landegrenser og framelsking av en nasjonal identitet, for eksempel etter etniske eller religiøse linjer.
Protester mot globalisering har man sett komme både fra høyre- og venstresiden av politikken. I USA var for eksempel industridød og motstanden mot (iallfall enkelte) internasjonale handelsavtaler noe både demokratenes Bernie Sanders og republikanernes Donald Trump tuftet sine valgkamper på.
Her kan det også nevnes at faglærte eller lavt utdannede regnes for å ha mer utsatte jobber under presset fra globalisering og produktivitetsjakt enn de fleste høyutdannede. Denne ujevnheten kan ha bidratt til å skjerpe konflikten «menigmann vs. elite», noe som har gitt ammunisjon til populistiske bevegelser i en rekke land.
Flere globaliserte problemer
Samtidig: Protestene mot globalisering kan selvsagt være fundert i en rekke andre bekymringer, ikke bare til utflagging at arbeidsplasser.
Migrasjon, beskatning og kulturelle skillelinjer er eksempler på andre tema som har preget dagens opphetede politiske klima. Flyktningkrisa i Europa i 2015 synes for eksempel å ha påvirket mange velgere og partier til å legge mer vekt på nasjonalstatens grenser.
En (ufullstendig) liste over konsekvenser som globaliseringen medfører for arbeidsmarkedet – om de regnes som gode eller dårlige – kan inneholde følgende ingredienser:
- Utdannings- og arbeidsmigrasjon: økt forflytting og rekruttering på tvers av landegrenser og kontinenter.
- Frihandel: færre barrierer mellom nasjonale og regionale eller internasjonale markedsplasser. Mindre møye for multinasjonale selskap.
- Outsourcing/offshoring: Som nevnt – flytting av arbeidsplasser eller oppgaver til andre land eller virksomheter (og da gjerne fra høy- til lavkostland).
- Skatteflukt: privatpersoner og selskaper kan unngå beskatning ved å bruke ugjennomsiktige eier- og selskapsstrukturer, kreativ bokføring på tvers av landegrenser, skatteparadis e.a.
- Skatte- og regimeshopping: for eksempel gjennom å kunne etablere et hovedkvarter fritt i et EU-land med lavere skattenivå, lønnsnivå eller andre typer reguleringer enn snittet (f.eks. Estland, Irland, Malta, Kypros, Ungarn). Kan selvsagt også gjelde hele virksomheten, for eksempel industri.
- Standardiseringer: Multinasjonale selskap. Utjevning av arbeidsspråk, metoder, lønnsnivå etc. For eksempel vil multinasjonale selskaper gjerne ha interesse av å strømlinjeforme mest mulig av virksomheten, noe som kan gå på tvers av nasjonale ordninger og tradisjoner.
- Diversifiseringer: Mer internasjonalt sammensatte virksomheter: Større miks av landbakgrunn i den nasjonale arbeidsstokken og lavere terskler for å være tilknyttet avdelinger og søsterselskap i en rekke land.
Mer relevant lesestoff:
Definisjoner og teori:
Nyheter og kommentarer:
Lavt utdannede regnes på mange vis for å ha mer utsatte jobber enn de fleste høyutdannede under globaliseringen og produktivitetsjaktens press. Dette kan bidra til å skjerpe konflikten «menigmann vs. elite» som vi også har sett rase i mange land.
Tall og statistikk:
OECD.org: Statistikk over globalisering (rikt, men teknisk innhold. Tall også fra Norge)
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO): Rapport: World Employment and Social Outlook: Trends 2017 (rapportside med video o.l.)
