Fra 2013 til 2016 økte antallet sysselsatte i EU-landene med åtte millioner personer. Dermed har man klart å stabbe seg opp til det samme nivået man var på før finans- og eurokrise rammet kontinentet i 2008.
Dette kommer fram i en fersk rapport ført i pennen av Eurofound, EUs utredningsbyrå.
Alt i alt er det mange gode tall å vise til, selv om det kan være underliggende konflikter også i disse. Eurofound presenterer i en tabell følgende sammendrag:
| Sysselsatte |
% i 2016 |
Endring 2008–16
(prosentpoeng) |
| Andel i aldersspennet 20–64 år |
71,1 |
+0,6 |
| Forskjell menn-kvinner |
8,1 |
-2,5 |
| Andelen deltidsjobbende |
20,5 |
+2,3 |
| Andelen seniorer (55+) |
18,6 |
+4,6 |
Andelen høykompetente/funksjonærer
(«white collar») |
41 |
+1,8 |
Merk at dette er EU-snittet. Land som Hellas og Kypros og Spania hadde fremdeles en betydelig lavere sysselsettingsrate ved fjorårets målepunkt (andre kvartal) enn i 2008.
Norge, som med Fafo som bidragsyter er representert i mange av Eurofounds rapporter, er ikke med i denne gjennomgangen.
Service-jobber overtar
I hele perioden fra 2008 til 2016 har service-sektoren styrket sin dominans blant alle EU-land med unntak av Romania. «Service» vil her si tjenesteytende sektor – avgrenset fra industri eller råvare-produserende sektor.
71 prosent av jobbene i unionen er nå innen denne sektoren, opp med nær 6 prosentpoeng fra 2008 til 2016. I land som Kroatia, Portugal og Spania har andelen servicejobber i arbeidsmarkedet økt med rundt 9 prosentpoeng.
Andelen sysselsatte i bygg/anlegg og industrien har derimot krympet kraftig i de enkelte landenes arbeidsmarked. De siste årene har man her likevel en vekst i antallet hender som er i sving, men dette tallet er langt lavere enn innen service-jobber, slik at forskyvningen fortsetter også gjennom en periode med jobb-vekst.
Andelen sysselsatte i primærnæringene økte noe i land som Hellas og Ungarn, men sank drastisk i land som Polen, Romania, Slovenia, Portugal og Kroatia.
«Middelklassen» i skvis
Utviklingen bidrar imidlertid til økende ulikhet, påpeker utredningsbyrået. Service-jobbene som kommer til er unormalt polariserte: De ligger enten lavt eller høyt i lønnsstigen. Få av de nyansatte vil altså si at de har en «gjennomsnittlig» inntekt ut fra sitt lands målestokk.
Det er likevel flest nye høyt betalte jobber som har kommet til, slik at det i rent antall skjer en forskyvning mot høyere inntekt.
Noe tilsvarende finner man i industrien i landene. Her har antallet jobber økt med 1,5 millioner fra 2013 til 2016. Generelt er det de ferskeste EU-landene som leder an. Men de nye jobbene har først og fremst vært i form av høyt lønnede stillingene. Mer tradisjonelle «på gølvet»-arbeidsplasser («blue collar», noa à la manuell-arbeidere) har i denne delen av arbeidsmarkedet vist liten vekst.
Eurofound peker også på at den sterkeste drivkraften for økt ulikhet ikke er å finne i fordelingen mellom ulike sektorer og bransjer –at antallet renholdere øker, mens antallet advokater daler, for å sette det på spissen. En sterkere kraft ser nemlig heller ut til å kunne tilskrives at kløfta mellom høyt og lavt lønnede øker i de enkelte bransjene.
Senõr Senior – grånende arbeidsplasser
I mange bransjer og sektorer som har vist en livskraftig vekst i denne perioden, har de eldste arbeidstakerne blitt en betydelig større gruppe som andel av alle ansatte.
I enkelte land har andelen vokst med nær 7 prosentpoeng. Andelen seniorer forblir høyest i land som Sverige og Danmark, hvor nær 1 av 4 sysselsatte er i denne kategorien.
Eurofound peker i så måte på at bedret helse og arbeidsevne, samt senere pensjonering, kan være en vel så viktig forklaring på veksten i arbeidsplasser som rent økonomiske og markedsmessige endringer.
