Så mye har partssamarbeidet vært under press i EU-landene

Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.

<p>UNION UNDER ULIKT PRESS: Hvert enkelt EU-land (og EØS-landet Norge) har ulike tradisjoner for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Det samme gjelder da også hvordan finanskrise, medlemssvikt, lovvendringer og andre forhold har rammet det eksisterende samarbeidet. En oversikt over hvert enkelt lands erfaringer finner du i denne artikkelen.</p>

UNION UNDER ULIKT PRESS: Hvert enkelt EU-land (og EØS-landet Norge) har ulike tradisjoner for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Det samme gjelder da også hvordan finanskrise, medlemssvikt, lovvendringer og andre forhold har rammet det eksisterende samarbeidet. En oversikt over hvert enkelt lands erfaringer finner du i denne artikkelen.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

26. august 2016
Eldre artikkel

Alf Tore Bergsli

26. august 2016

Eldre artikkel

Som vi omtaler nærmere i en egen artikkel, har en rekke nye tema klatret opp på dagsordenen i de enkelte EU-landene etter årtusenskiftet.

Dette kan både ha vært mer eller mindre villede så vel som ufrivillige endringer: alt fra endringer i lovverket som regulerer arbeidslivet til finanskrise.

Press og endringer i grunnforhold har satt sitt preg på «the social partners» – organisasjonene som representerer arbeidstakerne (fagforeninger) og arbeidsgiverne (arbeidsgiverforeninger). Både hver for seg og i samarbeidet dem i mellom, blant annet kollektive lønnsforhandlinger, har de blitt tvunget til å skifte grep.

Enkelte land og deres organiserte arbeidsliv har imidlertid blitt kjørt hardere enn andre. Partenes styrkeforhold i utgangspunktet (særlig høy medlemsandel) har selvsagt mye å si, men politisk klima og økonomisk utvikling spiller selvsagt også inn.

I en ny rapport (på engelsk) har EUs eget utredningsinstitutt, Eurofound, forsøkt å tallfeste hvor hardt rammet det organiserte arbeidslivet har blitt, i henholdsvis perioden 2000–07 og 2008–14.

Dette har vi i Arbeidslivet.no satt sammen til de to tabellene du finner nedenfor.

Liste 1: Fra nær filleristede til upåvirkede land

Eurofound har rangert i hvilken grad åtte forskjellige faktorer (se tabell 2) har bidratt til å svekke partene i hvert enkelt EU-land og Norge. Dette skjer etter et poengssystem fra 0 («ikke viktig»), via 2 (relativt viktig) og 3 (viktig) til 4 (veldig viktig).

Summerer man scoren på alle de åtte temaene sitter man igjen med følgende oversikt i de to periodene (sortert fra hardest til lettest rammet/påvirket), hvor Norge havner på henholdsvis 20. og 22. plass (rød-markeringen er kun ment illustrerende):

Hvilke land har vært under hardest press?

2000–2007			2008–2014
Nr.	Land	Score	Nr.	Land	Score	Endr., score
1.	Slovenia	28	1.	Italia	31	+6
1.	Slovakia	28	2.	Romania	29	+2
3.	Romania	27	3.	Slovenia	28	-
4.	Italia	25	3.	Spania	28	+14
5.	Litauen	22	5.	Irland	27	+11
6.	Polen	20	6.	Ungarn	26	+9
7.	Tsjekkia	19	7.	Hellas	25	+9
7.	Bulgaria	19	8.	Tsjekkia	24	+5
9.	Frankrike	18	9.	Polen	23	+3
10.	Ungarn	17	9.	Kypros	23	+13
10.	Tyskland	17	11.	Slovakia	21	-7
12.	Latvia	16	12.	Portugal	20	+5
12.	Irland	16	12.	Litauen	20	-2
12.	Hellas	16	12.	Bulgaria	20	+1
12.	Danmark	16	15.	Tyskland	19	+2
16.	Portugal	15	15.	Frankrike	19	+1
16.	Nederland	15	17.	Estland	19	+9
18.	Spania	14	18.	Latvia	17	+1
19.	Kroatia	13	18.	Kroatia	17	+4
20.	Norge	12	20.	Danmark	16	-
21.	Malta	11	21.	Nederland	15	-
21.	Belgia	11	22.	Norge	12	-
23.	Kypros	10	22.	Malta	12	+1
23.	Finland	10	22.	Finland	12	+2
23.	Estland	10	25.	Sverige	11	+7
26.	Østerrike	9	25.	Storbritannia	11	+4
27.	Storbritannia	7	25.	Belgia	11	-
28.	Sverige	4	28.	Østerrike	9	-
29.	Luxembourg	2	29.	Luxembourg	7	+5
Data-kilde: Eurofound

Liste 2: Medlemsflukt og økonomiske kriser

Om vi sorterer etter de åtte ulike påvirkningskreftene, finner vi følgende (antall) land hvor dette har hatt betydelig innflytelse på partenes grunnforhold (poengscore enten 3 (viktig) eller 4 (veldig viktig)).

(Norge har ingen slik score på noen av de åtte temaene.)

Hvilke endringer har preget hvilke EU-land (og Norge) i periodene 2000–07 og 2008–14?

Intern / ekstern påvirkning	(Antall) land hvor dette var en «viktig» eller «veldig viktig» faktor.
Intern / ekstern påvirkning	2000–2007	2008–2014
INTERN PÅVIRKNING antall/land
Tap av medlemmer, fagforeninger	16	21
	Danmark, Estland, Italia, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.	Bulgaria, Danmark, Estland, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Nederland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike
Tap av medlemmer, arbeidsgiverforeninger	4*	3
	Litauen, Romania, Slovakia, Tyskland.	Italia, Romania, Spania.
Økt diversifisering av arbeidsstyrken, nye behov blant medlemmer	15	20
	Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Romania, Slovenia, Tyskland, Ungarn, Østerrike.	Belgia, Bulgaria, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Litauen, Malta, Nederland, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike
Tariffavtalers dekningsgrad	10	16
	Bulgaria, Italia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovenia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn.	Bulgaria, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Spania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn.
EKSTERN PÅVIRKNING antall/land
Omstilling, kriser og arbeidsledighet	14	27
	Belgia, Danmark, Finland, Hellas, Italia, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tyskland, Ungarn.	Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Ungarn.
Ny lovregulering av arbeidslivet	13	20
	Danmark, Frankrike, Irland, Italia, Kroatia, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia.	Danmark, Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn.
Endringer i (to-/tre)parts- samarbeidet	8	13
	Belgia, Frankrike, Italia, Kroatia, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia.	Belgia, Estland, Frankrike, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Polen, Portugal, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Ungarn.
Endringer i reguleringer/lovverk av/for kollektive forhandlinger	7	14
	Bulgaria, Frankrike, Irland, Kroatia, Romania, Slovenia, Tsjekkia.	Estland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Portugal, Romania, Slovenia, Spania, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn.
Data-kilde: Eurofound