Kollektive lønnsforhandlinger har ofte blitt utelatt som fenomen i den europeiske debatten om lønn, bemerker forfatterne bak Eurofound-rapporten Pay in Europe in the 21st century.
Her har forskerne gått gjennom erfaringene fra 28 medlemslandene og Norge.
Økonomisk støtdemper
Riktignok vil betydningen av kollektive tariff-ordninger variere ut i fra de ulike økonomiske svingningene. Men når økonomien lekker, som finanskrisa i tida rundt 2008, har forskerne funnet klare tegn på at tariff-lønn bidrar til å dempe presset mot arbeidstakerne.
I motsetning til lønn som er fastsatt mer individuelt, fungerer dermed dette som en form for forsikring mot å bli rammet i tider hvor lønn og arbeidsplasser er under sterkt press.
Mer individuelle ordninger for lønnsforhandlinger vil med andre ord innebære en større risiko for ansatte i dårligere tider. Slike desentraliserte ordninger vil dessuten være langsommere til å gi arbeidstakerne en del av veksten i produktiviteten enn kollektive forhandlinger, bemerker forskerne.
EU griper inn mer
Sentrale forhandlinger om tariffavtaler får være mindre i fred fra EUs sentrale organer, påpeker Eurofound-rapporten.
Her har det skjedd et paradigmeskifte fra å holde avstand til en økonomisk styringsvilje som i større grad blander seg inn i forhandlingene:
|
«However, more recent moves towards what some analysts call ‘the new system of European economic governance’ seem to ‘mark a paradigm shift in the EU’s approach to collective bargaining from the acceptance of free collective bargaining to direct political intervention into national bargaining outcomes and procedures’ (Schulten and Muller, 2013).
Finally, it is also important to underline how the social partners have been voicing their concern about the interference by the European institutions in a topic at the heart of collective bargaining. The call for respect of the social partners’ autonomy in collective bargaining, particularly in terms of wages, has perhaps been the most fundamental message to emerge from the period studied here.»
Pay in Europe in the 21st century, s. 63.
|
Fagbevegelsen: – Kamp om lønnskutt
Representanter for den europeiske fagbevegelsen har uttrykt frykt for lønnspress. Rapporten siterer fra flere av talene til tidligere generalsekretær John Monks i European Trade Union Confederation (ETUC).
– Vi har merket oss presset mot lavere lønninger. Det som kan gi mening for et individuelt selskap, gir ikke mening dersom det leder til konkurranse om lønnskutt og til deflasjon og redusert kjøpekraft, sa han i 2009 (egen oversettelse).
Han har også uttalt seg sterkt kritisk til mange av tiltakene som har blitt foreslått i kjølvannet av finanskrisa, siden han mener disse i for stor grad gikk ut over arbeidstakerne og fagbevegelsen, når «synderne» hadde vært banknæringen.
EUs fire prinsipper
Lønnsutviklingen har tradisjonelt ikke vært en del av EU-myndighetenes kjerneoppgaver. EU-kommisjonen fastsatte imidlertid i år 2000 fire prinsipper for deres politikk på dette området:
- Insistere på at den nominelle lønnsveksten skal holde tritt med prisutviklingen
- Oppfordre til at reallønnen stiger i takt med produktivitetsvekst i arbeidsmarkedet, men da med avveininger knyttet til bedrifters lønnsomhet og evne til investeringer og utvikling
- Sikre at ordninger basert på kollektive forhandlinger tar hensyn til gradene av produktivitet – om det gjelder utdanning, kompetanse eller geografisk plassering – blant arbeidstakerne de forhandler på vegne av.
- Utforme og administrere politikk som reduserer diskriminerende lønnsforskjeller mellom kjønnene.
Kilde: Eurofound (2014), Pay in Europe in the 21st century., Publications Office of the European Union, Luxembourg.
