EUs ungdomsgaranti har som mål at alle ungdommer under 25 år skal ha tilbud om arbeid, fortsatt utdanning eller lærlingeopplæring innen en periode på fire måneder etter at de blir arbeidsledige eller har avsluttet utdanning. Ungdomsgarantien ble vedtatt i april 2013, og forplikter alle medlemslandene.
Det er krav om at tiltakene settes inn tidlig, og at det som regel er nødvendig med samarbeid mellom ulike offentlige instanser. Landene må også prioritere arbeidet med ungdomsledighet i nasjonale budsjetter.
Foreløpige resultater fra disse prosjektene ble presentert i en rapport for EU-kommisjonen i juli 2014: First findings report on the Youth Guarantee pilot projects (pdf)
Tilpasses nasjonalt og lokalt
Tiltakene for å redusere ledigheten blant unge vil variere etter nasjonale, regionale og lokale forhold, og skal tilpasses ulike grupper av arbeidsledige eller inaktive (NEET) ungdommer. Det dreier seg om tiltak både på kort og lang sikt, som for eksempel finansiering av opplæring og lærlingplasser, eller strukturelle endringer som gjør det lettere å finne en plass i arbeidslivet.
Det er også ofte nødvendig med tiltak for å avhjelpe «mismatch», der ungdom ikke har de kvalifikasjonene som etterspørres i arbeidsmarkedet.
6 milliarder euro til rådighet
Alle de 28 EU-landene har sluttet seg til ungdomsgarantien med egne opplegg for hvordan den kan implementeres.
I tillegg til nasjonal finansiering kan landene søke støtte fra EUs sosialfond i perioden 2014 til 2020.
Gjennom en egen EU-ordning for tiltak som støtter arbeidsledig ungdoms overgang til arbeidslivet (Youth Employment Initiative - YEI), er det stilt 6 milliarder euro til rådighet. Disse midlene er særlig beregnet på tiltak for de som er hardest rammet av krisa på arbeidsmarkedet.
Land som i 2012 hadde en ungdomsledighet på mer enn 25 prosent kan søke om økonomisk støtte. Det dreier seg 20 EU-land totalt (land som Østerrike, Danmark, Tyskland og Nederland kan ikke søke om å benytte disse midlene).
18 prosjekter
Det er foreløpig lansert 18 pilotprosjekter, med ett års varighet, i tilknytning til ungdomsgarantien:
- Ett prosjekt hver i Irland, Litauen og Polen
- To prosjekter i Romania
- Tre prosjekter i Storbritannia
- Fire prosjekter i Italia
- Seks prosjekter i Spania
Hensikten er å få praktiske erfaringer som kan være til nytte når landene skal iverksette nasjonale tiltak. De fleste forsøksprosjektene er lokalisert i områder der ungdomsledigheten er høyere enn gjennomsnittet i EU.
Flere av prosjekter er startet opp der ledighetsratene nærmer seg 50 prosent eller er enda høyere. I disse områdene er det også høy ledighet blant de voksne. Enkelte prosjekter i områder der det lokale arbeidsmarkedet er svært vanskelig, er derfor innrettet mot å hjelpe de unge med å starte opp egen virksomhet i stedet for trening i jobbsøking.
Mer enn 3000 unge er omfattet. Foreløpige erfaringer viser at prosjektene har bidratt til å gjøre mange av dem bedre rustet på arbeidsmarkedet, og mange er blitt aktivert for første gang siden gikk ut av skolen.
Risikogrupper
Hovedmålsettingen i nærmere halvparten av prosjektene er å forberede ungdom i videregående skole på overgang til mer utdanning, til yrkesrettet opplæring eller arbeid.
De andre prosjektene har som mål å finne løsninger for ungdommer som er arbeidsledige eller inaktive.
Prosjektene er innrettet mot risikogrupper. I enkelte av prosjektene er målgruppen smalt definert, som et prosjekt i Romania som skal gi tilbud til ungdom som forlater, eller snart skal forlate, statlige omsorgsinstitusjoner.
Ulike typer prosjekter
Noen prosjekter dreier seg om å få til bedre samordning av offentlige institusjoner lokalt, for eksempel når lokale jobbsentre opprettes. Andre er spesielt innrett mot ungdom som står i fare for falle ut av skolesystemet. Å gi støtte til praktisk opplæring i lese- og regneferdigheter blir også utprøvd.
Mange ungdommer vet lite om arbeids- og ansettelsesforhold, så praktisk veiledning i jobbsøking inngår i mange av prosjektene.
I de fleste prosjektene forsøker man å få til samarbeid med lokale arbeidsgivere, med blant annet besøk på arbeidsplasser og lønnssubsidier ved ansettelse av ungdom. I noen prosjekter prøver man ut nye arbeidsbaserte læringsmodeller, der skoleutdanning og arbeidstrening kombineres.
Foreløpige erfaringer
Prosjektene i tilknytning til ungdomsgarantien skal evalueres. Erfaringene fra vellykkede prosjekter skal brukes til å starte opp nye prosjekter. Noen foreløpige erfaringer er oppsummert:
- Formalisert samarbeid og regelmessige møter mellom forskjellige lokale instanser og organisasjoner viktig.
- Det er viktig å få med lokale arbeidsgivere med i samarbeidet, det gjelder også arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
- Det er viktig at samarbeidet fører til praktiske resultater, for partene som deltar og for ungdommene i målgruppen. Det kan for eksempel være at arbeidsgivere kan peke på hvilke behov unge har for opplæring, at ungdom kan få praksisplasser og prøve seg i arbeidslivet, at fagforeningene kan få nye medlemmer, med mer.
- Størrelsen på målgruppene varierer mellom prosjektene, fra 20 til mer enn 1000 unge.
Skjær i sjøen
Foreløpige erfaringer viser også at det kan oppstå problemer. Det kan kreve mer tid og innsats enn antatt for å holde prosjektene i gang.
- I tillegg til å teste ut nye opplegg og servicetilbud, er det nyttig å forbedre og utvide eksisterende ordninger og tjenester. Her kan det oppstå problemer når det offentliges servicetilbudet allerede er redusert på grunn av krisa.
- I enkelte tilfeller har lærere vært lite interessert i å endre sine pedagogiske opplegg, og i noen tilfeller har det vært en utfordring å få arbeidsgiversiden til å engasjere seg.
- Noen ungdommer er lite motiverte, og noen unge er det vanskelig å finne gode løsninger for. I områder med langvarig høy arbeidsledighet kan det også være manglende tillit til myndighetene.
