200 000 flere ansatte i varehandelen må forholde seg til søndagsarbeid dersom alle butikker får holde åpent på «hviledagen», anslår Fafo-notat. Også 45 000 ansatte i andre bransjer må forholde seg til en ny ukentlig arbeidsdag. 46 000 jobber søndager i varehandelen i dag.
Varehandel er Norges største næring i privat sektor målt etter antall sysselsatte. Totalt 367 000 er ansatt her.
I dag jobber allerede 46 000 ansatte i virksomheter som holder dørene åpne på søndager. Dette kan være små matbutikker, bensinstasjoner og lignende. Dersom Solberg-regjeringens forslag om å tillate alle butikker å holde åpent på søndag går gjennom, vil imidlertid et langt større antall måtte forholde seg til søndager som arbeidsdag.
Ifølge to Fafo-forskere som har gransket varehandelen vil dette antallet øke med ytterligere 200 000 ansatte. Summen utgjør 59 prosent av alle bransjens ansatte, anslår de i Fafo-notatet Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker.
I tillegg regner Fafo med at 45 000 ansatte i andre bransjer må forholde seg til en ny ukentlig arbeidsdag.
– Totalt vil 290 000 ansatte bli eksponert for søndagsarbeid som følge av søndagsåpne butikker. Dette utgjør omlag 11 prosent av hele det norske arbeidsmarkedet, oppsummerer Fafo-forsker Bård Jordfald.
Det er nemlig ikke bare butikk-ansatte i varehandelen som ville måtte forholde seg til søndag som en arbeidsdag. Kjøpesenter har for eksempel gjerne krav om felles åpningstider for alle leietakerne. Gulvene må dessuten vaskes, sikkerheten tas hånd om og ferskvarer og penger transporteres til og fra – for å nevne noe.
 |
| FORSKERNE Bård Jordfald (t.v.) og Magnus Mühlbradt har skrevet Fafo-notatet Arbeidskraftbehov ved søndagsåpne butikker. |
Fafo-forskerne anslår altså at dette samlet vil gjelde ytterligere 45 000 arbeidstakere, fordelt på 13 000 frisører, 10 000 i cafeer og restauranter, 15 000 i næringsmiddelindustrien, 4 000 vektere og 3 000 renholdere.
– Frisøransatte er et godt eksempel. De utgjør en større gruppe enn mange vil tro. De fleste arbeider på kjøpesentre eller i sentrale sentrumsgater. I dag jobber rundt åtti prosent lørdager, men ingen på søndager. Dette vil nok raskt endre seg, sier Jordfald.
Utover dette kan ytterligere et ledd i arbeidsmarkedet måtte jobbe flere søndager. Forskerne kaller dette potensielle ringvirkninger. Disse har ikke blitt med i regnestykket siden effektene er såpass usikre. Men ett eksempel er ansatte i kollektiv-transport. Med økte transportbehov må muligens også de jobbe flere søndager.
Søndagshandel er i dag begrenset av en egen lov, den såkalte helligdagsfredloven. Denne krever at faste utsalgssteder skal holde stengt hele dette døgnet. Her har man imidlertid innført enkelte unntak, blant annet gjennom den såkalte Brustad-bua (matbutikker under 100; bensinstasjoner under 150 kvadratmeter).
Etter at tidsreguleringer fra mandag til lørdag ble avregulert i 2003 kan alle utsalgssteder holde åpent når som helst de resterende seks dagene i uka. Med andre ord fra et minutt over midnatt natt til mandag til lørdag kveld klokka 23.59.
Regjeringens forslag fjerner denne siste begrensningen, slik at alle utsalgssteder kan holde åpent når og så lenge de måtte ønske – dog med unntak for tolv særtilfeller: helligdagene.
Regjeringen har også foreslått endringer i Arbeidsmiljølovens regulering av arbeidstid på søndag. Opprinnelig ønsket de at ansatte kunne arbeide opp til fem søndager på rad, mot to på rad i dag. Etter forhandlinger med Venstre og KrF, for å sikre flertall i Stortinget, ble antallet søndager på rad senket til tre.
Begrensningen ved at en ansatt ikke kan arbeide mer enn halvparten av årets søndager og helligdager er imidlertid tenkt bevart.
Innen engros – lager og transport ut til salgsstedene – er en typisk arbeidstaker en mann ansatt på heltid med fast arbeidstid. Normalarbeidsdagen har her større vekt, men også bruk av skiftordninger forekommer, eventuelt med overtid og innleie som «sikkerhetsventiler».
 |
| ANDEL AV ANSATTE i salgsyrker - etter tilknytning og etter andel av arbeidede timer per uke. (Klikk for full størrelse) |
Innen detaljhandel, den største varehandel-kategorien, er den typiske ansatte imidlertid gjerne en ung kvinne som arbeider deltid.
Siden detaljhandelen er den største arbeidsplassen som eventuelt vil påvirkes, vil det med andre ord være flest kvinner som må arbeide på søndager.
Videre er hun ofte en student som jobber et varierende antall timer per uke. Dette kan være både tidlig og sent på dagen, siden detaljhandel gjerne har lange åpningstider.
Når det gjelder familieliv, som gjerne blir nevnt under debatten om søndagsåpent, har alle ansatte i varehandel og de indirekte påvirkede gruppene (frisører, vektere og så videre) til sammen foreldreansvar for rundt 100 000 barn, ifølge statistikken.
I Norge er det omkring 30 000 bedrifter innenfor detaljhandel. Fafo-forskerne anslår at dersom disse skulle holde åpent åtte timer hver søndag – med en betjening på tre personer i snitt – vil minst 90 000 personer måtte gjennomføre et dagsverk hver eneste søndag.
Med vakter annenhver søndag, som vil være minstemålet ut fra Arbeidsmiljøloven, vil dette kreve 180 000 personer. Eller 270 000 personer dersom de jobber hver tredje søndag – og så videre.
At dette behovet vil føre til økt sysselsetting i bransjen har Fafo-forskeren lite tro på. Erfaringene fra Danmark er at søndagsåpent verken gir vekst i lønnsomhet eller antallet ansatte.
– Erfaringene herfra er at butikkene heller kutter ned på bemanningen i ukedagene enn å øke antallet vakter, forteller Jordfald.
Antallet jobber i varehandelen henger først og fremst tett sammen med det private forbruket. Dermed er det de økonomiske tidene i samfunnet for øvrig som først og fremst bestemmer antallet ansatte, understreker han, og poengterer retorisk:
– Dersom åpningstida økes med 15 prosent: Vil forbruket ditt øke med 15 prosent?
Spørsmålet er også hvem som skal ta disse vaktene. Studenter og skoleelever blir ofte trukket fram som en gruppe som vil se på søndagsvakter som attraktivt. Mange studenter, særlig først i tyveårene, jobber allerede i varehandelen, men denne andelen faller raskt ettersom de blir eldre.
Selv om en tredjedel av de ansatte innen detaljhandel er studenter (34 prosent) står de imidlertid kun for en femtedel av arbeidstimene (19 prosent). Heltidsansatte står på sin side for nær halvparten av arbeidstimene.
– Studentene er den mest fleksible arbeidskraften. Men de teller kun 55 000 personer. Dersom behovet er på 245 000 arbeidstakere sier det seg selv at det vil være de «tradisjonelle» heltids- og deltidsansatte som vil måtte ta det aller meste av børa, sier Jordfald.
Fafo-notatet ser også på hvordan tariffavtalene påvirkes av lovendringen. Varehandelen er blant de næringene som på arbeidstakersiden har svakest organisasjonsgrad – mellom 22 og 23 prosent. Arbeidsgiverne er imidlertid langt bedre organisert.
Uten at nok ansatte krever det, vil tariffavtalene derfor ikke direkte regulere mange virksomheters lønns- og arbeidsforhold. Siden tariffavtalene har bestemmelser som gjelder søndagsarbeid påpeker forskerne at dette kan føre til at de organiserte virksomhetene blir skadelidende grunnet svekket konkurransekraft.
 |
| LES HELE NOTATET: Fri tilgang til elektronisk versjon (NB: PDF-format) på Fafo.no. |
At tariffavtalene i varehandelen har en normativ effekt – betingelsene vil gjerne også behandlet som en standard blant uorganiserte virksomheter – kan da bli svekket.
– Tillegget for søndagsarbeid er 96 kroner. Også de uorganiserte virksomhetene lønner i dag stort sett de ansatte etter denne satsen, selv om de ikke er bundet til å gjøre det. I en sterkere konkurransesituasjon, hvor marginene presses, kan dette raskt bli skåret ned på, sier Jordfald.
Ved siden av de rent arbeidslivspolitiske spørsmålene skjuler spørsmålet om søndagsåpne butikker mange andre debatter.
Fafo-forskerne peker på følgende:
Fafo-notatet ble lansert under et eget frokostseminar på Fafo. KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, direktør Ingvill Størksen i Virke dagligvare og forbundsleder Trine Lise Sundnes i Handel & Kontor deltok i debatten, ledet av Fafos Sissel Trygstad. Arkivopptak vil ligge ute i en viss tid framover:
I tillegg var søndagsåpne butikker tema for et eget Politikk til frokost-møte i regi av Arbeidslivet.no 4. mars. Her deltok Heidi Nordby Lunde (Høyre), Kjell Ingolf Ropstad (KrF), Peggy Hessen Følsvik (LO) og Anders Folkestad (Unio). Møteleder var Gudmund Hernes (Fafo).
Det kan du se i reprise under, på en egen side eller på Youtube.com:
