Den høye andelen deltidsansatte i kommunene, først og fremst innen pleie og omsorg, har lenge bekymret beslutningstakere. Dette har ledet til en rekke tiltak, lovendringer og politiske krangler – blant annet om hvorvidt man skal åpne for alternative arbeidstidsordninger.
 |
| FAFO-FORSKERNE Lise Lien og Leif Moland har skrevet rapporten om heltid i nord. |
Ett fylke ligger imidlertid langt framfor de andre når det gjelder å ha en heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren: Finnmark.
Kombinasjonen av en økning i antall eldre med pleiebehov og samhandlingsreformen vil øke presset på pleie- og omsorgstjenestene framover.
Samtidig vet man at man vil mangle arbeidskraft i sektoren. Da kan flere lære og inspireres av Finnmark-kommunene, ifølge Fafo-forsker Lise Lien, medforfatteren av rapporten Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark?.
– Vi kan ikke se grunner til at ikke de andre fylkene skal kunne lykkes på samme måte, sier hun.
Unntaket Finnmark
Når det kommer til andelen heltidsansatte, ligger hele 11 av Norges 20 beste kommuner i vårt nordligste fylke, ifølge en tidligere undersøkelse utført av Fafo.
Innenfor pleie- og omsorgssektoren viser den nyere Fafo-rapporten at de syv undersøkte finnmarkskommunene har dobbelt så mange heltidsansatte som den norske median-kommunen.
De utvalgte kommunene er, med omtrentlige innbyggertall i parantes: Gamvik (1100), Berlevåg (1000), Lebesby (1300), Nordkapp (3200), Vadsø (6200), Hammerfest (10 000) og Båtsfjord (2100).
Mer bakgrunn: Heltid og deltid i norske kommuner
Selv om geografiske forhold – for eksempel små bosetninger og store avstander – forsterker behovet for å utnytte arbeidskraften man har, forklarer ikke dette hele regnestykket, understreker Lien.
Fafo-forskerne har heller ikke funnet noen tegn på at distriktspolitiske støtteordninger eller kommuneøkonomien i seg selv påvirker andelen heltid i kommunene.
–Partene ønsker og etterstreber et godt samarbeid. De er også dyktige på å finne lokale løsninger på lokale utfordringer. Dette har skapt en god spiral, forteller Lien.
Få, men trygge hender
To drivkrefter står sentralt for at Finnmark har lykkes, ifølge Lien: vanskene med å rekruttere arbeidstakere og ønsket om høy kvalitet på tjenestene.
– Finnmark har over mange år hatt rekrutteringsutfordringer. Over lang tid har de måttet tilby hele stillinger for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Dette gjelder i særdeleshet sykepleiere. Men vi ser også at det er etterspørsel etter heltidsstillinger fra sykepleierne selv, sier hun, og fortsetter:
– Tjenestekvalitet er også en viktig begrunnelse for deres satsing på heltidsstillinger. Mange av våre informanter viser til at flere heltidsansatte innen pleie og omsorg skaper mer kontinuitet i tjenestene, bedre arbeidsmiljø for de ansatte og høyere kvalitet overfor brukerne.
Mer fleksible
På sentralt nivå har partene blitt enige om en felles retning i arbeidet med å skape en heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren. Når løsningen innebærer endringer i arbeidstiden, for eksempel mer helgearbeid, betyr ikke det at arbeidsgiver ikke møter kritiske holdninger.
Ifølge Fafo-forskeren preges imidlertid samarbeidet i Finnmark av en aksept for slike og lignende løsninger.
– Vi ser stor fleksibilitet både hos arbeidsgiverne og de ansatte. I Finnmark er for eksempel «hinkehelger» et tiltak flere benytter. Det innebærer at de ansatte jobber noen flere helger enn hver tredje helg. I tillegg godtar mange ansatte at de må jobbe på flere steder for å kunne få en heltidsstilling. Noen jobber for eksempel både i institusjonsomsorgen og i hjemmetjenesten, forklarer Lien.
Hun understreker samtidig at funnene ikke støtter opp om ønsket om å gjøre arbeidsmiljøloven mer fleksibel.
– Vi kan ikke se at selve lovverket skaper barrierer. Kommunene i Finnmark har jo fått til dette innenfor dagens lovverk.
Kvinnene står sterkere
Organisasjonskultur og geografiske forhold kan imidlertid ikke forklare alt som har med heltid og deltid å gjøre. Verdier spiller nok også en rolle.
– Historisk sett var kvinnene i Finnmark tidlig i betalt arbeid. I dag skårer fylket høyt på mange likestillingsvariabler. For eksempel er bruken av kontantstøtte lav. Vi ser også at kvinnenes inntekt betyr mer for den samlede familieøkonomien enn i mange andre fylker i landet, sier Lien.
Fafo-forskerne har i rapporten sammenlignet tall fra Finnmark og Aust-Agder.
– I Aust-Agder ser man antakelig en seleksjon av arbeidstakere. De som ønsker å jobbe deltid, søker seg inn mot pleie og omsorg, påpeker Lien.
Aust-Agder skårer også langt lavere enn Finnmark på ulike likestillingsfaktorer. En mer konservativ holdning til kombinasjonen familie- og arbeidsliv kan nok forklare noe av dette.
– Kvinner på Agder ser i større grad ut til å verdsette familielivet framfor arbeidslivet og det er større aksept for at mannen skal være familiens hovedforsørger.
Fakta: Heltid og deltid i norske kommuner og Fakta om deltidsarbeid
Les også: Hva vet vi om heltid og deltid?
Les også: Barna først, pensjonen sist
Les også: Langvarig politisk strid om arbeidstid
Les også: Taktskifter i helse og industri
Les også: Trives bedre med kompakt turnus
Les hele rapporten her |
|
 |
Leif E. Moland og Lise Lien: Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark?(Fafo-rapport 2013:37) Oppdragsgiver: KS |
