08. juni 2017
Dersom man som britisk arbeidstaker mener seg for eksempel ulovlig diskriminert, lønnet eller avskjediget kan man ta saken videre til en uavhengig instans kalt employment tribunal. Dette er en særdomstol for arbeidstvister. Også arbeidsgivere kan framsette arbeidsrettslige krav mot arbeidstakere her.
I motsetning til den norske arbeidsretten, orienterer denne seg mot lovbrudd framfor tariffspørsmål, og krever ikke involvering fra fagforeninger eller arbeidsgiverforeninger. Andelen briter som er fagorganiserte er da også svært liten målt mot i Norden.
Siden innføringen i 1964 har det vært gratis å få en klagesak behandlet i disse domstolene. Dette endret seg i 2013. Da vedtok den konservative regjeringen en lovendring som innførte en avgift for å få saken sin vurdert og behandlet.
Effektene av dette har etter hvert blitt klarere, noe som gjør at den britiske korrespondenten til Eurofounds observatorium EurWork, Claire Evans ved arbeidsforskningsinstituttet i Warwick, vier temaet all oppmerksomhet i siste oppdatering fra det for tiden svært så tumultpregede øyriket.
- Les også: Økte forskjeller i 2 av 3 EU-land
Behandling og anke: Opp mot 30 000 kroner
Avhengig av type sak, vil dette koste den som ønsker å få sin sak behandlet mellom 390 og 1200 pund (mellom 4200 og 13 000 norske kroner i dagens verdi). En anke koster 1600 pund (17 500 kroner).
Man kan riktignok søke om å få en rabatt om man samlet besitter formue og verdier under 3000 pund (31 000 kroner) for de enkleste kravene, noe mer for de høyere avgiftene.
Endringen kom på en tid med drastiske kutt – justisdepartementet måtte kutte budsjettet med nær en fjerdedel. Formålet med å innføre en avgift ble derfor uttrykt blant annet slik:
- Overføre noen kostnader til brukeren
- Strømlinjeføre systemet og avgrense antallet saker
- Innføre insentiver for tidligere løsninger i minnelighet og å dempe omfanget av «ufornuftig oppførsel» som formodentlig kan oversettes som «grunnløse klager».
To av de store arbeidsgiverforeningene i Storbritannia berømmet innføringen med særlig henvisning til siste punkt.
| Oppdatering, august 2017: Britisk høyesterett sa seg i juli enig i at avgiftsnivået er «ulovlig høyt» og et hinder for rettferdig rettspraksis. Myndighetene må muligens betale tilbake avgiftene. Mer hos Guardian: «Ministers vow to end employment tribunal fees after court defeat» |
2 av 3 saker «forsvant»
Innføringen av avgiftene ble etterfult av et dramatisk fall i antallet saker som ble innklaget og behandlet i disse særdomstolene. Fra perioden før endringen til 2014 falt antallet saker med to tredjedeler per år – fra nær 60 000 saker til 20 200. Denne utviklingen har fortsatt å dale, ned til knappe 18 000 saker i 2016.
Også antallet saker hvor to eller flere personer har gått sammen om å klage inn urettmessig behandling har rast. Fra rundt 5850 saker til 1740 i 2014, et fall på 70 prosent. Dersom man legger sammen alle klagepunktene i disse tvistene fra flere personer, har utviklingen gått 140 000 enkelte klagemål/krav til 25 500 – altså ned til en femtedel av tidligere nivå.
Samtidig har sakene blitt langt større, med i snitt langt flere individuelle klagemål per enkeltsak.
En økende andel av sakene blir derimot løst før de behandles av retten – gjennom «early conciliation» såkalte Acas (Advisory, Conciliation and Arbitration Service). Dette kan sammenlignes med det norske Konfliktrådet, og lener seg på samme vis mot frivillig kompromiss framfor en «fellelse» eller «frifinnelse».
I de fleste tilfeller må Acas uansett involveres som en innledende fase, men behandling av tvisten her er gratis om man sier fra seg krav om rettslig behandling.
Utviklingen i antallet saker og krav
behandlet av den britiske arbeidsretten
Kilde: EurWork/Labour Research Department Workplace Report, March 2017
(se EurWork-artikkelen for forklaringer på begrepene)
- Les også: Storbritannia: Action også bak støyende EU-debatt (2016, om minstelønn)
Rammer lavlønte
Fagforeninger og enkelte øvrige organisasjoner med interesse for arbeidsrettslige spørsmål har vært krasse kritikere av avgiften.
I en gjennomgang av effektene av lovendringen, utført av stiftelsen Citizens Advice i 2014, vises det til at det kraftige fallet i antallet saker kan være bra om det betyr at konfliktene faktisk er færre – eller iallfall at konflikter løses vel så godt gjennom andre kanaler.
Deres konklusjoner går likevel i motsatt retning. Blant 361 tilknyttede arbeidstakere som var i en konflikt på arbeidsplassen, ser det heller ut som at avgiften fører til at man ender med å la være å gjøre noe som helst med saken. Helt nøyaktig mente 82 prosent i utvalget at avgiften gjorde det mindre sannsynlig at de ville fremme et krav overfor motparten – rettslig eller på andre måter.
Mange av disse hadde dessuten svært dårlig råd, med mindre enn 46 pund (500 kroner) til overs per uke etter å ha gjort opp faste regninger. Denne gruppen utgjør nær halvparten av dem som faller inn under den dyreste rettsbehandlingen i deres utvalg. Disse ville da måtte spare all disponibel inntekt i et halvt år for å ha råd til avgiften, påpeker stiftelsen i sin rapport. Dessuten: Under en tredjedel kjente til muligheten for å søke om subsidiering fra staten.
Det er heller ikke noe tegn til at endringen har medført at det først og fremst er grunnløse saker som siles bort. Tvert imot har andelen gjennomslag i retten falt målt mot andelen avviste saker, noe som hinter til at mange rettmessige krav blir borte på veien til rettslokalet, understreker rapporten.
Avgiften kan også ha innført nye økonomiske avveiielser. En undersøkelse utført av hovedsammenslutningen TUC (PDF-format) peker på at avgifter på 400 pund for de «billigere» kravene ofte overgår summen som en person forsøker å kreve utbetalt, noe som hindrer lavlønte fra å framsette et krav for eksempel om ulovlig tilbakeholdt lønn.
Kan bli erklært ulovlig (og ble det)
Presset mot regjeringen økte da en egen offentlig nedsatt komité konkluderte med at endringen har hatt en diskriminerende effekt. Regjeringen fikk også kritikk for å ha publisert sin revisjon av lovendringen først i januar, halvannet år etter at den ble annonsert.
Regjeringen leste tallene slik at ordningen hadde fungert, ved at flere saker ble løst i minnelighet gjennom Acas-systemet. De kom likevel kritikken noe i møte ved å åpne for å øke inntektsgrensen for å få subsidiert rettslig behandling noe.
Det er likevel ikke sikkert at regjeringen hadde jussen på sin side i utgangspunktet. Britisk høyesterett behandler for tiden spørsmålet om hvorvidt avgiftene bryter med andre lover og regler.
Likevel: Ifølge EurWorks korrespondent peker tidligere juridisk behandling av avgiftene mot at det er lite trolig at høyesterett lander på en fellende dom over avgiftssystemet.
- Oppdatering: Nei, Høyesterett endte faktisk med å sette tidligere rettsbehandling til sde og gi kritikerne til ordningen medhold i prinsipielle spørsmål.
Ordningen splitter de poltiske partiene. Det britiske arbeiderpartiet har tidligere lovet å fjerne eller bygge ned avgiftsystemet.
Mer om den britiske arbeidsrettsordningen:
Offentlige nettsted:
Offentlig statistikk (NB: du må selv lete fram tall for «employment tribunals» fra annen rettsstatistikk):
