10 år siden EUs østutvidelse:

Da øst møtte nord

1. mai 2004 er en merkedato for det norske arbeidslivet. Hva så man for seg i 2004 – og hva vet man nå?

<p>10 DELTE ÅR: 1. mai 2004 trådte EUs store utvidelse mot øst i kraft. Dermed ble Norge del av det samme handels- og arbeidsmarked som en rekke nye land. Spesielt polske arbeidstakere har siden tatt seg arbeid på det norske arbeidsmarkedet</p>

10 DELTE ÅR: 1. mai 2004 trådte EUs store utvidelse mot øst i kraft. Dermed ble Norge del av det samme handels- og arbeidsmarked som en rekke nye land. Spesielt polske arbeidstakere har siden tatt seg arbeid på det norske arbeidsmarkedet

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Alf Tore Bergsli

30. april 2014
Eldre artikkel

Alf Tore Bergsli

30. april 2014

Eldre artikkel

1. mai 2004 ble Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, og Slovenia (samt Kypros og Malta) en del av unionens indre handels- og arbeidsmarked.

Hendelsen skulle medføre til tider store endringer i det norske samfunns- og arbeidsliv, noe som var tema under Fafo Østforums tiårskonferanse 29. april.

Ingen – eller velferdsstrøm?

I 2004 var imidlertid debatten preget av svært usikre forventninger til hvordan utvidelsen ville endre Norge, ifølge Fafo-forsker Line Eldring, prosjektleder for Fafo Østforum.

Under sitt konferanseinnlegg sammenfattet hun datidens sentrale spørsmål i samfunnsdebatten slik:

Kommer det noen i det hele tatt?
Eller vil det tvert imot strømme på med «velferdsturister»?
Burde Norge innføre overgangsordninger «for sikkerhets skyld»? Vil det i så fall skje en vridning mot tjenestemobilitet?
Ville det være en risiko for sosial dumping? Eller sosial jumping?

150 000 flere

PROSJEKTLEDER Line Eldring holdt det første forskerinnlegget under Fafo Østforums tiårskonferanse.

Ti år senere er mange av spørsmålene fremdeles aktuelle, men noen svar har vi fått.

Antallet som viste seg å komme til Norge for å jobbe er ett av disse.

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå, var antallet bosatte statsborgere fra det såkalte EU Øst:

2004: 6856
2014: 158 374

I tillegg kommer en rekke arbeidstakere på midlertidige opphold som ikke omfattes av statistikken.

Gode og dårlige effekter

Ifølge Eldrings gjennomgang på konferansen har vi opplevd følgende virkninger av østutvidelsen i 2004.

Stort tilbud av tiltrengt arbeidskraft – smøring av økonomien
Internasjonalisering av arbeidsmarkedet og det norske samfunnet – i positiv forstand
Men: også store utfordringer i arbeidsmarkedet og for velferdsstaten
Trekk ved det norske arbeidslivet og regulerings-regimet samt EØS-retten skaper utfordringer

Inkludert?

Samtidig har sosial dumping og integrering blitt satt på kartet. Mange arbeidsinnvandrere har blitt utnyttet i løpet av tiåret.

Eldring viste her blant annet til to sitater fra to latviske bygningsarbeidere, fra så sent som høsten 2013.

Vi trodde vi skulle dra til det siviliserte Europa…

Vi tror ikke vi noen gang kan bli fullverdige medlemmer av det norske samfunnet.

Fire store spørsmål

Selv om vi har fått noen svar, er det fremdeles en rekke spørsmål som står igjen.

Ifølge Eldring er fire av de mest sentrale følgende:

Hvordan temme useriøs og ødeleggende konkurranse?
Hvordan forhindre forvitring av kompetanse?
Hvordan sikre anstendige vilkår for alle som jobber i Norge?
Hvordan utnytte det nasjonale handlingsrommet for å regulere arbeidsmarkedet?

25 år: fra mur til krise

Østutvidelsen i 2004 er selvsagt del av en større historie. Dersom man zoomer noe videre utover tiårsperioden, er noen viktige årstall her:

1989: Berlinmurens fall
1994: Norge inn i EUs åpne marked
1999: Euroen innført
2004: EUs østutvidelse
2008-: Finans- og eurokrise

Dette mer historiske perspektivet, med europeisk integrasjon etter den kalde krigen, var også noe Europaminister Vidar Helgesen (H) la sterk vekt på i sin innledningstale under konferansen.