Ungdomsledigheten i Europa: Fra vondt til verre

Ledighetsratene er vanligvis høyere blant ungdom enn i befolkningen ellers. Det har sammenheng med at ungdom oftest er nykommere på arbeidsmarkedet, har mindre jobberfaring, og at det kan ta tid å få fotfeste i arbeidslivet.

Sårbare i nedgangstider 

Ungdom er også mer sårbare i nedgangskonjunkturer og i forbindelse med økonomiske kriser.

For ungdom forsterkes problemene ved at overgangen fra utdanning til arbeid blir vanskeligere. Unge arbeidssøkere må konkurrere med arbeidssøkere som har mer arbeidserfaring. I en nedgangskonjunktur vil ungdom være blant de første som mister jobbene, også fordi de oftere enn andre har midlertidige arbeidskontrakter.

Faste arbeidskontrakter beskytter heller ikke i samme grad for arbeidsledighet blant ungdom fordi de har kortere ansiennitet enn andre arbeidstakere.

Finanskrise og gjeldskrise

Finanskrisa høsten 2008 påvirket arbeidsledigheten blant ungdom i Europa umiddelbart. Økningen i ungdomsledighet var dramatisk fra høsten 2008. Dette gjelder ungdom mellom 15 og 24 år som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet (ikke ungdom som er under utdanning).

Økningen i ledighet fortsatte i 2009 og stabiliserte seg på et høyt nivå i 2010 med drøye 20 prosent i ledighet i gjennomsnitt (om lag det dobbelte av den generelle ledigheten).

UNGDOMSLEDIGHET i Europa. EU-27 og EA17. Januar 2000 – september 2012. (klikk for full størrelse)

Med den etterfølgende gjeldskrisa fortsatte ungdomsledigheten å øke og nådde 22 prosent ved utgangen av 2011.

Økningen i ungdomsledighet har heller ikke stoppet opp i 2012. Nyere oversikter fra Eurostat viser at ledigheten i snitt nådde om lag 23 prosent høsten 2012.    

I september 2012 var i overkant av fem og en halv millioner ungdommer under 25 år arbeidsledige i EU-landene (EU27), snaut tre og en halv millioner av dem fantes innen Euro-sonen. Økningen i forhold til september 2011 var markant, med om lag 164 000 nye ungdomsledige i EU27 og 275 000 i Euro-området.

Stor variasjon mellom landene

Det er svært stor variasjon mellom landene i Europa når det gjelder ungdomsledighet.

To land skilte seg ut med spesielt høy ungdomsledighet i 2011 – Spania og Hellas. Mot slutten av 2011 var ungdomsledigheten høyest i Spania, med 48 prosent ledighet i tredje kvartal. Da hadde Hellas nest høyest ungdomsledighet, 46 prosent. På de neste «plassene» med høy ungdomsledighet befant Slovakia og Litauen seg, med ledighetsrater i overkant av 30 prosent.

I løpet av den relativt korte tiden som har gått siden da, er situasjonen forverret når det gjelder de landene som har størst problemer med ungdomsledighet.

UNGDOMSLEDIGHET i Europa. EU-landene og Norge. (klikk for full størrelse)

Nyere tall fra Eurostat viser at Hellas nå er det landet som har høyest ungdomsledighet. I første kvartal i år har ledigheten økt til over 50 prosent i både Hellas og Spania (henholdsvis 52 prosent og 51 prosent). Månedsstatistikk indikerer at ledigheten blant ungdom i disse landene har økt ytterligere. Tall for juli måned viser en ledighetsrate for ungdom i Hellas på 56 prosent, og 54 prosent i Spania.

Ungdomsledigheten er også høy i land som Portugal, Italia, Irland og Slovakia (over 30 prosent), men Hellas og Spania er særlig utsatt.

Blant land som har gjennomsnittlig høy ungdomsledighet i 2012 (om lag 23 prosent) er land som Sverige, Estland, og Storbritannia.

Som i 2011 skiller EU-landene Tyskland, Nederland og Østerrike seg ut med lavest ungdomsledighet (under 10 prosent). Norge har tilsvarende lav ungdomsledighet, åtte prosent. (Disse fire landene omtales i noen sammenhenger som «lærling-landene» fordi de skiller seg ut ved å ha relativt gode ordninger for yrkesopplæring for unge.)

Tapt generasjon?

Den svært høye ungdomsledigheten i flere av EU-landene vekker bekymring.

At Hellas og Spania i 2012 har en ungdomsledighet på over femti prosent, og at ledighetsratene i land som Portugal, Italia og Irland er over tretti prosent, har fått flere kommentatorer til å snakke om farene for en «tapt generasjon». Langvarig arbeidsledighet blant ungdom kan føre til marginalisering og utstøting, med store kostnader både for de unge selv og for samfunnet. 

Det er nevnt ovenfor at disse ledighetsratene dreier seg om arbeidsledighet blant ungdommer som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet (regnes med i arbeidsstyrken). Mange unge under 25 år går på skole eller studerer på heltid og regnes ikke med. Det er altså ikke slik at over halvparten av «alle» greske og spanske ungdommer er arbeidsledige. Andelen  refererer til arbeidsstyrken og er mindre.

Samtidig er problemer med manglende integrering i arbeidslivet også mer omfattende enn det de høye ledighetsratene blant unge indikerer. Dette har fått en egen betegnelse: NEET.

«NEET»

NEET omfatter personer mellom 15 og 29 år som verken er i arbeid, i utdanning eller under opplæring («not in employment, education, or training»). Dette er en sammensatt gruppe, som nylig er diskutert i en omfattende rapport fra EU-organisasjonen Eurofound.

NEET-gruppen består av unge personer som er tilgjengelige på arbeidsmarkedet og som er arbeidsledige, og dem som ikke er tilgjengelige og ikke søker arbeid. Her finnes blant annet ungdommer som har gitt opp å søke arbeid fordi de regner med at det ikke finnes arbeid for dem, og unge som av forskjellige grunner står utenfor både arbeidsmarked og opplæring/utdanning. Dette er både ungdom som omtales som «gjenglemt», eller «akterutseilt», og dårlig integrerte ungdommer med innvandringsbakgrunn.

Felles for dem er at de stiller svakt på flere områder. Mange mangler dokumentasjon på fullført skolegang, mange har minoritetsbakgrunn, og mange lever i fattige boligstrøk. Utdanning beskytter mot arbeidsledighet, men med den økonomiske krisa opplever også unge med høyere utdanning at overgangen til arbeidslivet er vanskelig.

Blant NEET’ene finnes det både syke, funksjonshemmede og unge med omsorgsansvar som gjør at de ikke er tilgjengelige på arbeidsmarkedet. Det finnes også NEET-ungdom som frivillig har stilt seg utenfor arbeidsmarkedet, for eksempel for å reise eller forfølge egne interesser i en periode, men i hovedsak regnes NEET-ungdommene som en sårbar gruppe. Mange er inaktive i forhold til arbeidsmarkedet og de er mer isolert fra vanlig samfunnsliv enn andre grupper.

Marginalisering og ekskludering kan innebære store belastninger for dem selv, og store langsiktige sosiale og økonomiske kostnader for samfunnet.

Rundt 1 million i flere land

Det finnes stor variasjon mellom landene. Landene med størst andel unge utenfor arbeid og opplæring er Bulgaria, Irland, Italia, Spania og Hellas. Her står nærmere én av fem unge utenfor arbeidsmarked og opplæring/utdanning.

Ifølge Eurofound omfattet NEET-gruppen i 2011 nærmere én million unge personer i Spania (866 000), Frankrike (891 000), Storbritannia (1 112 000) og Italia (1 199 000).

Land med lavest andel NEET-ungdommer var Nederland, Østerrike og Danmark. NEET-andelen var også lavere enn gjennomsnittet i Tyskland, Sverige og Finland.

7,5 millioner står utenfor

NEET-gruppen har økt i antall. Ifølge Eurofound-rapporten var det nærmere 7,5 millioner NEET-ungdommer i aldersgruppen 15-24 år i Europa i 2011. Her inngår de arbeidsledige ungdommene som den største gruppen.

Men NEET-gruppen er altså større og mer omfattende fordi den også inkluderer de inaktive ungdommene og de som av ulike grunner står uten for arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene.

I tillegg befant 6,5 millioner unge voksne i aldersgruppen 25-29 år seg utenfor både arbeidsmarkedet og utdanningssystemet.

Samlet dreier det seg om 14 millioner personer under 30 år.

Tiltak for unge

At så mange ungdommer og unge voksne er uten arbeid og heller ikke får opplæring eller er under utdanning, har vakt stor bekymring i EU.

En lang rekke tiltak er satt i verk i forskjellige EU-land. EU har også lansert programmer og bidratt med økonomisk støtte for å redusere de unges problemer på arbeidsmarkedet. Fordi NEET-gruppen er sammensatt, er tiltakene også forskjellige og har ulike målgrupper.

I hovedsak dreier det seg om tiltak for å støtte ungdom slik at de enten kan komme ut i arbeidslivet, eller over i opplæring eller utdanning som kan gjøre at de senere stiller sterkere på arbeidsmarkedet. Andre tiltak sikter på å motvirke rekruttering til NEET-gruppen gjennom ulike former for støtte, blant annet for å forhindre frafall i skolesystemet.

Det finnes en rekke forskjellige tiltak og politiske initiativer. Problemet for de landene som er hardest rammet av ungdomsledighet, er at de også sliter med kutt i offentlige budsjetter og høy ledighet blant voksne. 

Eurofund.europa.eu: «NEETs – Young people not in employment, education or training: Characteristics, costs and policy responses in Europe»