EU-kommisjonen og Europaparlamentet lanserte i 2012 tiltak for å motvirke ungdomsledigheten. I tillegg er det tatt en rekke nasjonale initiativer. Men det er fremdeles en svært vanskelig situasjon for mange unge. De strever med overgangen fra skole til arbeid, og de har problemer med overgangen til voksenlivet. Dette er ett av temaene i en ny rapport fra EU-organet Eurofound.
I EU-landene var om lag 23 prosent av jobbsøkere i aldersgruppen 15–24 år uten arbeid i januar 2014. I 2012 fantes det 14,6 millioner unge i aldersgruppen 15-29 år som verken var i arbeid, under utdanning eller opplæring.
Ungdomsledigheten har nådd 50 prosent eller mer, i land som Kroatia, Hellas og Spania. Det er tegn på at ledigheten har gått noe ned i de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. Det regnes som et nytt og positivt trekk, men man vet likevel ikke mye om hvor stor rolle emigrasjon har spilt eller hva slags type jobber de unge som er i arbeid har.
Finanskrise og midlertidige jobber
Mange av de ungdommene som er i arbeid har midlertidige kontrakter, og mange jobber deltid. I begynnelsen av finanskrisa gikk andelen midlertidige ansatte ned, fordi ansatte på slike kontrakter var blant de første som ble sagt opp da etterspørselen til bedriftene falt. Etter noen år med fortsatt usikre økonomiske utsikter har likevel andelen midlertidige ansatte blant unge økt igjen. Det betyr at unge er i en ustabil situasjon på arbeidsmarkedet.
Det er forskjeller mellom landene. I Slovenia, Frankrike, Sverige, Italia og Tyskland ligger andelen unge på midlertidige kontrakter godt over gjennomsnittet i EU. Her må det også legges det til at det i land med godt utbygde lærlingeordninger fungerer midlertidige stillinger som en integrert del av opplæringssystemet. Det betyr at avgrenset bruk av midlertidige stillinger ikke nødvendigvis er et negativt trekk i arbeidsmarkedet.
31 prosent på deltid
Deltidsarbeid kan i større grad enn midlertidige kontrakter regnes som frivillig. Forskjellene mellom unge og eldre arbeidstakere er her mindre enn når det gjelder midlertidige ansettelser. Likevel utgjør andelen unge på deltid minst 40 prosent i land som Nederland, Danmark, Sverige, Irland, Storbritannia og Finland. I EU28 økte andelen unge med deltidsarbeid fra 25,5 prosent i 2007 til 31 prosent i 2012, men økningen blant eldre arbeidstakere var langt mindre i samme periode (fra 16,6 prosent til 18 prosent).
Når flytter ungdommen hjemmefra?
I europeiske land er det vanlig at unge kvinner flytter ut fra foreldrehjemmet tidligere enn unge menn. Det er også forskjeller mellom grupper av land. Unge mennesker flytter hjemmefra tidligere i de nordiske landene, og senest i landene i Sør- og Øst- Europa. I Danmark har for eksempel halvparten av de unge flyttet ut når de er 20 år. Tilsvarende tall for Hellas er 29 år, i Italia 28 år, og 30 år i Bulgaria. Ungdom i landene i sentral- og vest Europa er i en mellomstilling. I Frankrike har halvparten av de unge flyttet fra foreldrehjemmet når de er 22,6 år, i Tyskland 23 år, og i Storbritannia 25 år.
Slike forskjeller forklares ofte med ressurser, både hos den enkelte og i familien, i tillegg til kulturelle normer. Under den økonomiske nedgangskonjunkturen ser det ut til at det i alle landene er en sammenheng mellom unge menneskers inntekt og når de flytter ut av foreldrehjemmet. I land som Hellas, Italia, Portugal og Spania er det ofte flere forklaringer på at ungdom flytter ut seinere. Det dreier seg om forhold på boligmarkedet, høy arbeidsledighet, og lave lønninger. Den økonomiske situasjonen kan også føre til at ungdom som har flyttet ut, flytter hjem til foreldrene igjen («bommerang-generasjonen»).
Det er også forskjeller på når man finner en partner og stifter familie. Ungdom i de skandinaviske landene flytter for seg selv tidlig, men er ikke blant dem som tidlig blir foreldre. Mens ungdom i flere østeuropeiske land flytter sent fra foreldrehjemmet, blir de oftere tidlig foreldre.
Til tross for kulturelle forskjeller forsterker den økonomiske krisa en usikker situasjon som kan gjøre at unge mennesker utsetter overgangen til selvstendighet og voksenliv. Bekymringen gjelder særlig landene i Sør-Europa, der mange unge allerede utsetter disse overgangene.
Alder og endt utdanning
I gjennomsnitt avslutter europeisk ungdom utdanningen når de er i overkant av 21 år (tall fra 2009). Det er imidlertid variasjon mellom landene (20 år eller yngre i Bulgaria og Romania, 22 år eller eldre i Danmark, Tyskland, Nederland, Polen, Portugal og Slovenia). For avslutning av utdanning på høyskole- eller universitetsnivå er gjennomsnittsalderen 24, 1 år.
I 2009 var i gjennomsnitt 68 prosent av de unge i jobb ett år etter at de var ferdig med utdanningen. Forskjellene mellom landene var imidlertid store. I Tsjekkia, Danmark, Tyskland og Nederland dreide det seg om 80 prosent. I Hellas, Italia og Spania var knapt 50 prosent av de unge i arbeid ett år etter at ferdige med utdanningen.
Kombinasjon av skole og yrkesopplæring
Utdanning gjennom fag- og yrkesopplæring gir unge tidlig arbeidserfaring. Det kan lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv, hvis arbeidstreningen er integrert med opplæringen og ikke omfatter for mange timer i forhold til skoleopplæringen. I 2009 tok 22, 2 prosent av studentene i EU-landene en utdanning som kombinerte skoleutdanning og arbeid.
Det er også mange som kombinerer studier og arbeid. Under nedgangskonjunkturen ble andelen studenter med jobb ved siden av redusert, fra 22,2 prosent i 2009 til 21,5 prosent i 2011. Nedgangen gjaldt alle EU-landene, unntatt Østerrike, Belgia, Tyskland og Sverige. Den største nedgangen ble registrert i land som var hardt rammet av den økonomiske krisa, Bulgaria, Hellas, Irland, Litauen, Romania og Spania.
Sammenlikningene viser store forskjeller mellom landene når det gjelder de ulike overgangene fra ungdomsliv til voksenliv, og fra utdanning til arbeid. Ytterpunktene er de nordiske landene på den ene siden, der disse overgangene skjer relativt raskt, og på den andre siden situasjonen i noen av landene i Sør-Europa. I rapporten fra Eurofound pekes det også på at flere kan velge å ikke bli foreldre, noe som kan få alvorlige konsekvenser i land med en allerede skjev demografisk struktur og lave fødselsrater.
