04. januar 2017
Mange nordmenns kjøleskap er lagd i Kina. Mandag før julaften kunne den norske regjeringen brått proklamere at 5 millioner nordmenn kunne komme ut av Kinas politiske fryseskap. Etter utdelingen av Nobels fredspris til Liu Xiaobo i 2010 har diplomatiske forbindelser vært frosset og handel vært underlagt strenge restriksjoner.
 |
| FAFO-FORSKER Kristin Dalen. |
Siden nyheten sprakk rett før juleferien har Fafo-forsker Kristin Dalen løpt mellom medienes redaksjoner, kraftig forkjølet.
Men i likhet med det norsk-kinesiske forholdet er også hun på bedringens vei, der vi finner henne i ferd med å bestille flybilletter til Kina i det nye året.
Hun har i en årrekke forsket på Kina, og har bodd flere år i «Midtens rike».
1. Utenriksminister Børge Brende synes selv å ha blitt tatt på senga da Kina plutselig ønsket å åpne opp for ny diplomatisk kontakt og handelsavtale med Norge. Hvordan reagerte du på nyheten?
– I likhet med mange andre med god kjennskap til Kina ble jeg overrasket over at dette kom nå. Jeg har jo merket at dialogen har gått mot det bedre i det siste og at en løsning kunne nærme seg. Men at den kom så fort er en gledelig overraskelse.
2. Er det noen særegne internasjonale grunner til at den kom akkurat nå?
– Det blir bare spekulasjoner. Men det er ikke unaturlig å tenke seg at større internasjonale forhold kan ha påvirket. Da tenker jeg særlig på påtroppende USA-president Donald Trump. De siste ukene har han utfordret grunnprinsippet i kinesisk utenrikspolitikk: «ett Kina»-politikken. Dette både gjennom kontakten med Taiwans president og andre uttalelser. At han har satt denne politikken i spill, oppleves som uforutsigbart og skremmende for kineserne. I tillegg har han uttalt seg sterkt kritisk til en rekke frihandelsavtaler.
– At Kina da jobber for å undertegne nye frihandelsavtaler– og i tillegg får offisielle skriftlige avtaler, for eksempel med Norge, hvor det utvetydig stadfestes at andre land respekterer «ett Kina»–politikken, passer dermed fint. Mange har da også kritisert Kina for at behandling Norge har fått har vært irrasjonell og et brudd på internasjonal etikette. At de nå opphever den, gjør dem til en mer rasjonell og forutsigbar aktør – alle de tingene som Trump oppleves å ikke være.
- Les også: «Arbeidsfolkets Trump» – hva skjedde?
3. Hvilke markeder kan Norge nå øke tilgang til i Kina og hvordan vil det tenkelig påvirke norske arbeidsplasser?
– Kina er et stort eksportmarked for Norge. Utviklingen fra lavinntektsland til et land med stor og voksende middelklasse, gjør at mange norske sektorer kan få store fordeler. Laks og sjømat blir ofte nevnt. Middelklassen spiser og er villig til å betale mye for sjømat. Norge ses dessuten på som et rent og sunt land. Forurensningen i Kina er som kjent stor. Norske varer vil slik sett ses på med godvilje.
– Leverandørindustrien kan jeg ikke så mye om, men innen olje, gass og skipsbygging er det selvsagt også mye å hente. Kina er konstant på jakt etter ny teknologi, og en del norsk teknologi ligger langt framme i verdensmålestokk.
– Turismen fra Kina til Norge har allerede vært i sterk vekst, men kommer sikkert til å øke ytterligere. Norge oppleves som veldig eksotisk. Det er «tomt», grønt, rent og fint – snø, mørke, nordlys ... Man kan selv fiske og på andre måter være ute i naturen.
4. Rec, Opera, Volvo, Voss of Norway – mange nordiske selskaper har blitt kjøpt opp av kinesiske selskaper eller investorer. Et kinesisk selskap bygde ut 4G-nettet vårt. Enkelte steder, som i Australia, har kinesiske oppkjøp og investeringer blitt stoppet ut fra argumenter om å verne nasjonale interesser. Er det grunn til å frykte en oppkjøpsbølge?
– Dagens Næringsliv skrev om at man kunne forvente en kinesisk oppkjøpsbølge i Norge. Dette er utenfor mitt fagområde, men kinesiske oppkjøp har jo også skjedd mens Norge var under boikott, så det er nok ingen grunn til å tro at det skal bli færre oppkjøp.
– Likevel: Mye av Kinas strategi i utlandet er bygget rundet det som kalles «ett belte; én vei». Dette er en overordnet plan for landets handelsruter, blant annet en ny «silkevei» gjennom Sentral-Asia og forskjellige sjøruter. Tilstedeværelse i ulike havner og eierskap til infrastruktur i andre land ses på som strategisk viktig. Det er mange spekulasjoner om hva alt dette betyr, men at kinesere oppfordrer til å investere utenlands er klart. Samtidig er det mye «private» penger i omløp i Kina, og mange investeringer vil være individuelle.
- DN.no: Blokkerer vestlige Kina-oppkjøp (29. nov. 2016)
5. Hvordan er interessen for den nordiske modellen – for våre velferdssamfunn?
– Kinesiske politikere har reist rundt og kikket på mange samfunnsmodeller. De har plukker litt selektivt. Men dette med grunnleggende universelle velferdsgoder framstår attraktivt for dem. Hovedmålet til kommunistpartiet er jo stabilitet og å forhindre at sosial uro oppstår. De har da også uttalt at de skal være et i-land («well off society») innen 2020, som sammenfaller med at kommunistpartiet feirer 100 år. Grunnleggende velferdsrettigheter blir del av dette målet. Helsevesenet, som lenge var ekstremt privatisert, er nå i større grad gjort mer offentlig igjen. 96 prosent av befolkningen er nå på en eller annen måte dekket av helseforsikringer, helt eller delvis finansiert av staten.
6. Enn fagbevegelsens rolle?
– Det er bare én fagforening i Kina og den er statsstyrt. Tillitsvalgte finnes, men disse sitter ofte nært ledelsen av bedriftene. Å tillate uavhengige fagforeninger er nok utelukket slik alt ser ut nå. Mange frivillige/ikke-statlige organisasjoner har jobbet med å bedre arbeidstakeres rettigheter i Kina. Men spesielt de siste årene har de – i likhet med andre som jobber med rettighetsspørsmål – opplevd å bli utsatt for strengere restriksjoner.
– På papiret er likevel den kinesiske arbeidsmiljøloven godt tilpasset arbeidstakernes interesser. Brudd på loven foregår likevel hele tiden. Dette fører samtidig ofte til stor sosial uro, det er derfor også i Myndighetene interesse at bedrifter oppfører seg ordentlig.
- Les også: Kina – et «super-Norden»?
7. Du har sagt at det Kina som man som forsker møter i dag er ganske annerledes enn for seks år siden, da Norge første ble frosset ut?
– Ja. I mellomtiden har en rekke restriksjoner blitt innført innen mange fagfelt, med basis i publiseringen av det såkalte «Dokument nr. 9». Her legges det vekt på at Kina skal dyrke sine egne verdier, og ikke ukritisk overta verdier fra andre land og samfunn. Den nye policyen har endret spillebrettet. En rekke fagfelt har blitt rammet, særlig de som omhandler «vestlige verdier» som menneskerettigheter og demokrati. Forskning innen for eksempel klima og miljø, medisin, havbruk, hvor Norge også har sterke fagmiljø, har ikke vært ikke berørt på samme måte.
8. Hva tror du ellers om veien videre?
– Mange ting ved den kinesiske samfunnsmodellen er utfordrende å forholde seg til, både innen næringsliv og andre typer samarbeid. Men nå har vi større muligheter til å snakke sammen. Og handel er også en form for dialog. Slik kan vi finne hva vi kan lære av Kina, og Kina kan lære av oss. Selv om mange av temaene kan være vanskelige, er det å ikke kunne snakke om det enda vanskeligere.
