Innleie og utleie
Siden liberaliseringen i år 2000 har innleie av arbeidskraft blitt en egen kategori i det norske arbeidsmarkedet. Utleien kommer fra den såkalte bemanningsbransjen. Lover og regler har vært i utvikling, og debattene har vært mange, inkludert om forbud og begrensninger. Det er likevel store variasjoner i hvilke bransjer som benytter seg av innleie. Helse- og omsorgssektoren, byggebransjen og industrien har hatt mer omfattende bruk.
Utvalgte artikler
Tall og fakta
- Innleie fra bemanningsforetak kan brukes i de tilfeller hvor det er adgang til å bruke midlertidig ansettelse
- I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan partene, som til sammen representerer et flertall av den gruppen arbeidstakere det gjelder, avtale innleie også i andre situasjoner
- Fra 1. januar 2013 kom nye regler for innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak, som skulle sikre likebehandling av de innleide arbeidstakerne når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.
- Regjeringen Støre foreslo i 2022 begrensninger i adgangen av bruken av innleie.
Inn- og utleie – alle våre artikler
1–10
Tillitsvalgte i LO-forbundene mener at allmenngjøring av tariffavtaler, innsynsrett og solidaransvar er svært gode tiltak for å hindre uakseptable vilkår i arbeidslivet. Til høsten er det 10 år siden allmenngjøring ble tatt i bruk i norsk arbeidsliv for første gang.
Bestemmelsene om likebehandling og kollektiv søksmålsrett ble innført for å bekjempe ulovlig innleie. Her er litt bakgrunn.
Stortingsflertallet har talt: Bemanningsbransjen og deres rundt 50 000 arbeidstakere får fra nyttår skjerpede regler å forholde seg til. Vi spør Fafo-forsker Kristin Alsos om hva alt dette betyr.
Likebehandling av innleid arbeidskraft har nå vært et lovkrav i tre år. En Fafo-gjennomgang finner klare tegn på framgang, men også på at enkelte forblir annerledes behandlet.
Siden 2013 skal innleid arbeidskraft ha de samme vilkårene som de ville hatt som vanlig ansatt. Graden av kontroll på dette området kan imidlertid spenne vidt mellom ulike bransjer.
Europakommisjonen har kommet med et forslag til revidering av utstasjoneringsdirektivet. De viktigste endringene dreier seg om lønn, leverandørkjeder, bemanningsforetak og langvarig utstasjonering.
Nye regler for å kontrollere utenlandske bedrifter er på vei. Blir det for eksempel lettere å be om lønnsslipper og dokumentasjon på arbeidstid? Til sommeren skal det såkalte håndhevingsdirektivet gjennomføres i Norge. Forslagene er sendt på høring.
Et flertall av arbeidsgiverne sikrer stort sett likebehandling, ifølge Tillitsvalgpanelet. En femtedel oppgir imidlertid at dette i mindre grad skjer. De tillitsvalgte selv synes å være enda mindre frampå.
Det er omfattende bruk av innleid arbeidskraft på verftene og i petroleumssektoren. En ny forskningsrapport viser at disse arbeidstakerne nå blir bedre ivaretatt på HMS-området enn tidligere. Men det er fremdeles store utfordringer ved bruk av utenlandsk, innleid arbeidskraft.
11–20
Europaparlamentet og Ministerrådet har blitt enige om et nytt håndhevingsdirektiv. Direktivet vil påvirke medlemslandenes lovgivning for utstasjonering av arbeidskraft.
Fiskeindustrien er preget av uregelmessig tilgang til råvarer. Så finner man også en rekke uregelmessigheter i bruk av innleid arbeidskraft.
Sommeren 2013 fikk fagforeningene adgang til å reise søksmål mot ulovlig innleie. Denne retten var politisk omstridt og ble fjernet fra 1. juli 2015.
I 2010 var det i underkant av 50 000 arbeidstakere i bemanningsbransjen. Ansvaret for arbeidstakerne er delt mellom bemanningsfirmaene og innleiebedriftene. Hva slags følger kan et slikt delt ansvar få for tilrettelegging og oppfølging av syke arbeidstakere?
Vikarer med kontrakter uten garantilønn var den største gruppen blant østeuropeiske dagpenger-mottakere i 2009. NAV har hatt noe vekslende syn på om vikarbyrå-ansatte har rett til dagpenger.
Sommer betyr også sesongarbeid i landbruket. Arbeidsinnvandrerne utfører stadig mer arbeid på norske gårdsbruk. Rundt 17 prosent av landbrukerne benytter innleid, utenlandsk arbeidskraft, ifølge en rapport fra Bygdeforskning. For å sikre arbeidsinnvandrernes lønns- og arbeidsvilkår ble det innført en allmenngjort tariffavtale i 2010.
Såkalt «try & hire» er ulovlig i Norge. Enkelte bemanningsbyrå reklamerer likevel åpent om dette som en attraktiv og lønnsom tjeneste de tilbyr.
Drøyt 40 prosent av de tillitsvalgte i LO-forbundene har erfaring med innleid arbeidskraft på sin arbeidsplass. Én av fire har kjennskap til uakseptable lønns- og arbeidsvilkår for innleid arbeidskraft. Lavere lønn og lengre arbeidstid er, ikke uventet, de mest framtredende bruddene. Dette kommer fram i den aller første undersøkelsen fra LOs tillitsvalgtpanel, med svar fra over 2500 tillitsvalgte.
Flere artikler
Utleide arbeidstakere utgjør om lag 2 prosent av lønnstakerne i Norge. Sammensetningen av arbeidskraften illustrerer et stort spenn i bransjen; fra østeuropeiske håndverkere via svenske sykepleiere til yngre norske arbeidstakere som er i ferd med å etablere seg i arbeidsmarkedet.