Denne oversikten er hentet fra de respektive kapittelsammendragene i Fafo-rapporten Norsk transport – veien videre.
 |
| FAFO-FORSKERNE (f.v.) Ragnhild Steen Jensen, Bård Jordfall og Mona Bråten har skrevet rapporten som punktlistene er hentet fra. |
Bransjer som er behandlet (internlenker):
1: Gods og godssjåfører
2: Buss og bussjåfører
3: Drosje og drosjesjåfører
4: Spedisjon og terminalarabeidere
5: Havn og havnearbeidere
6: Engros og engrosarbeidere
7: Avis og avisbud
8: Miljø, renovasjon og gjenvinning
1. Gods og godssjåfører
Utfordringer er i stor grad knyttet til økt internasjonal konkurranse, men også andre forhold trekkes fram:
- Godstransport har gått fra å være en del av vare- eller tjenesteprodusentenes selskap til å bli egne selskaper som leies inn for oppdrag. Utviklingen de siste tiårene er i stor grad preget av at godstransporten går gjennom mange ledd, hvor alle skal ha sin provisjon, noe som i siste instans avkorter godtgjørelsen for den som utfører transportoppdraget.
- Tidspress og arbeidsintensitet i godstransport har økt i takt med krav til «just in time»-produksjon. Bedriften som kjøper transporttjenester, stiller større krav til tempo, fleksibilitet og forutsigbarhet, sjåførene har liten påvirkning på arbeidstempo og arbeidsbyrde.
- Rekrutteringsproblem knyttet til yrkets fallende status, dårlig lønnsutvikling Sammenliknet med andre yrkesgrupper, økt stress på grunn av strengere logistikk-krav, ubekvem og uforutsigbar arbeidstid.
- Økt utenlandsk konkurranse som fører til press på lønns- og arbeidsvilkår, er en særlig utfordring for godstransport.
- Internasjonale konsern og selskaper fører til at beslutninger tas i andre land, langt unna norske arbeidstakere og fagforeninger.
- Regulering av transport gjøres i større grad internasjonalt, først og fremst på EU-nivå.
- Andre forhold: små bedrifter, lav verdiskaping, sterk priskonkurranse, lav organisasjonsgrad.
2. Buss og bussjåfører
- Anbudsutsetting av persontransport i offentlig regi.
- Opprettelsen av egne administrasjonsselskaper som har ansvar for å sette ut bussruter på anbud, tildele kontrakter, ruteplanlegging og ulik oppfølging av kollektivtrafikktilbudet, og slik legger mye av premissene for kollektivtransporttilbudet.
- Partsrelasjonene synes å være i ferd med å endres som følge av at bransjen har blitt anbudsutsatt. Endringen handler både om at administrasjonsselskapene som er oppdragsgiver har kommet til som en tredje part, og at forholdet mellom de to opprinnelige partene også påvirkes.
- Anbudssituasjonen har påvirket arbeidsmiljøet i negativ retning. Det har blitt et merkbart større press på tid og ytelser, og påfølgende stress for sjåførene. Mulighetene for sosialt samvær blant sjåførene er redusert.
- Rekrutteringsproblemer og økt innslag av sjåfører fra østeuropeiske land har skapt språkbarrierer og vanskeliggjort sosial omgang mellom sjåfører.
- Det kan også være potensielle utfordringer knyttet til å opprettholde en høy organisasjonsgrad blant bussjåførene i takt med økende innslag av utenlandske sjåfører, og generelle vansker knyttet til å rekruttere norske ungdommer til bussjåføryrket.
- I turbilmarkedet er konkurranse fra utenlandske selskaper som driver kabotasjekjøring en vesentlig utfordring.
3. Drosje og drosjesjåfører
- Løyvesystemet peker seg ut som en av hovedutfordringene i drosjenæringen. Det er fylkeskommunene som regulerer markedet gjennom antall løyver, og det er store variasjoner i hvor stramt dette reguleres fra fylke til fylke. Løyvesystemet legger dessuten begrensinger på hvilke selskapsformer som kan etableres i drosjenæringen.
- Sektoren har lenge vært uten politisk styring. Flere peker nå på utfordringer knyttet til måten drosjenæringen er organisert på, med løyvedistrikter, løyvetildeling, drosjesentraler og mulighetene for å konkurrere på kvalitet og pris.
- Den tette relasjonen mellom drosjeeier og ansatte er også blant forholdene som bør nevnes her. Tette bånd og små forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker kan gjøre det vanskelig å organisere blant ansatte, men det kan også gjøre det vanskelig å drive en seriøs personalpolitikk. Et stort innslag av innvandrere og mangelfull kjennskap til norske arbeidslivsreguleringer hos både sjåfør og drosjeeier, bidrar dessuten til å skape utfordringer – først og fremst i de store byene.
- Lønnssystem og lønnsdannelse er en utfordring når det gjelder sjåførenes lønns- og arbeidsvilkår i drosjenæringen. Bruk av provisjonslønn gjør det vanskelig å opprettholde lønnsnivået ved økt konkurranse.
- Anbud om offentlige innkjøp av ulike transporttjenester, slik som for eksempel pasienttransport, er et område hvor drosjenæringen opplever hard konkurranse fra turvognselskap. Ventelig vil flere slike tjenester bli satt ut på anbud, og konkurransen fra andre aktører øke ytterligere.
- Endringer i forbrukervaner, slik som økt «vennekjøring» og formidling av transporttjenester via mobilapplikasjoner og Facebook, kan også representere en økende utfordring for drosjenæringen i årene framover.
4. Spedisjon og terminalarabeidere
- Vanskelig å rekruttere arbeidstakere til terminal/lagerarbeid i det norske arbeidsmarkedet, og det er stor gjennomstrømming.
- Bruk av innleie og outsourcing er særlig utbredt innenfor lager og spedisjon. Dette bekreftes i samtale med et av de større selskapene innenfor transport og lager. Selskapet har stadig behov for arbeidskraft og henter vikarer både direkte og gjennom bemanningsforetak.
- Fra et tillitsvalgtperspektiv er utfordringen knyttet til de midlertidige ansettelsene, de som kommer som vikarer er sjelden eller aldri organisert, og de er generelt lite interessert i regel- og avtaleverk.
5. Havn og havnearbeidere
- Havnearbeidernes fortrinnsrett til å utføre lasting og lossing er, som beskrevet, omstridt og under press. Som de selv også trekker fram, er dette den største utfordringen for dem i årene som kommer. I tillegg styrer mengde gods som kommer sjøveien, versus via andre transportbærere.
6. Engros og engrosarbeidere
- Den tradisjonelle grossistrollen er under press, både fra endringer innenfor produksjon/industri og kjededannelsen fra de tradisjonelle kundene, butikkene.
- Raskere distribusjons- og logistikk-kjeder gjør at lagerstruktur kan sentraliseres.
- Strukturen innenfor mat og ferskvare er betinget av importvernet for norske landbruksprodukter.
- Kontinuerlig automatisering og kostnadsjakt for å redusere liggetid.
- Økt press mot døgnbasert drift.
7. Avis og avisbud
- Den digitale utviklingen og avisenes økte satsing på digitale plattformer, har bidratt til et kraftig fall i papiravisopplaget. Abonnementene har blitt færre, og distribusjonen har blitt dyrere. Dette representerer den største utfordringen for avisbudene. Grunnlaget for jobben er kort og godt i ferd med å smuldre bort.
- For å bøte på fallet i distribusjon av papiraviser og for å opprettholde distribusjonsnettet, har man forsøkt å ta inn flere produkter som skal ut til mange husstander. Reklame og magasiner er eksempler på dette. Distribusjon av disse produktene er imidlertid ikke særlig godt betalt, og avisbudene opplever det som en økt arbeidsbelastning.
- Dersom EUs tredje postdirektiv implementeres i Norge, slik Solberg-regjeringen ønsker, kan dette gi muligheter for at flere produkter kan distribueres gjennom avisenes distribusjonsapparat.
- Arbeidsgivers praktisering av tariffavtalens arbeidstidsbestemmelser og minstelønnssystemet er i mange tilfeller en kilde til uenighet mellom partene lokalt.
- Økt innslag av selvstendig næringsdrivende samt økende andel fremmedspråklige avisbud, er blant de forholdene som både tillitsvalgte og medlemmer i Norsk Transportarbeiderforbund opplever som utfordrende. Det vil også kunne gjøre det vanskelig for forbundet å rekruttere blant avisbudene, noe som kan ha betydning for organisasjonsgraden i denne yrkesgruppen i årene som kommer.
8. Miljø, renovasjon og gjenvinning
- Kommunen har i stor utstrekning tatt i bruk anbudskonkurranser innenfor renovasjon og gjenvinning.
- Ved anbudskonkurranser har de ansatte ikke samme vern som i kollektivtransporten (virksomhetsoverdragelse).
- Organiseringsgraden er forholdsvis lav.
- Medlemmene peker på utfordringer knyttet til press på pris, arbeidstid og bruk av billig utenlandsk arbeidskraft.
- Utenlandske arbeidstakere som har lite kjennskap til norsk språk og kultur kan være problematisk i forholdet til kundene (husholdningene) og i forholdet mellom arbeidstaker og bedrift. Instruksjoner og informasjon som kun gis på norsk, blir ikke alltid forstått.
Flere artikler om samme rapport:
- Transportarbeidere fryktere hardere kår
- Uklare ansettelsesforhold på veiene
- EU: Rykkvis mot fri veier
Eldre artikler om samme tema:
- Hardere hverdager bak rattet
- På veien lastet med farer
- Fakta: Kabotasje i grenseland
- Fakta: Hviler og pauser for yrkessjåfører
Les hele rapporten gratis på Fafo.no |
|
| Ragnhild Steen Jensen, Bård Jordfald og Mona Bråten: | |
|---|---|
 |
Norsk transport – veien videre(Fafo-rapport 2014:03) Oppdragsgiver: |
