Høy tariffavtaledekning, sterke organisasjoner og bredt partssamarbeid har vært hjørnesteiner i den nordiske arbeidslivsmodellen. Denne arbeidslivsmodellen fremheves ofte som et fortrinn for de nordiske økonomiene. Likevel er det store forskjeller i landenes avtaledekning og andelen arbeidstakere uten tariffavtale øker i de fleste bransjer.

Bestemmelsene om likebehandling og kollektiv søksmålsrett ble innført for å bekjempe ulovlig innleie. Her er litt bakgrunn.

Norske arbeidsplasser er i noen grad blitt preget av et sterkere hierarki, ifølge en spørreundersøkelse blant verneombud, tillitsvalgte og ledere. Tillit og respekt mellom partene står likevel fremdeles sterkt.

Hvorfor fagorganisere seg – eller hvorfor la være? Noen legger vekt på personlige og praktiske interesser, andre er mer politiske. Støtten til fagbevegelsens betydning er likevel langt sterkere enn organisasjonsgraden tilsier, viser Fafo-rapport.

Nesten 1,3 millioner norske arbeidstakere var ved inngangen til 2020 medlem i en arbeidstakerorganisasjon. Det er en økning på 237 000 medlemmer og 124 000 yrkesaktive fra 2009. Antallet lønnstakere har samtidig økt med 208 000 personer. Dette betyr at organisasjonsgraden har vært ganske stabil de siste ti årene.

Antallet organiserte medlemmer økte både blant arbeidstakerne og arbeidsgiverne målt mot 2018. I prosentandel av hele arbeidsmarkedet står likevel tallene først og fremst på stedet hvil. Omfanget av tariffavtaler fortsetter derimot å peke nedover.

Dersom du jobber på en bedrift med tariffavtale, men selv ikke er organisert, så er sjansen likevel stor for at du er omfattet av bestemmelser i avtalen. Om lag halvparten av arbeidstakerne i privat sektor jobber i virksomheter som er omfattet av en tariffavtale. I offentlig sektor er det i praksis 100 prosents dekning.

NHO er den største arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor, målt etter antall ansatte i medlemsbedriftene. Om lag 70 prosent av lønnstakerne i privat sektor er ansatt i en bedrift der arbeidsgiver er organisert.

Blant utvalgte land er flest islandske og finske arbeidstakere fagorganisert, færrest i Frankrike, Litauen og Estland. Norge ligger på sjetteplass.

Målt mot før tusenårsskiftet har det organiserte arbeidslivet svekket seg. De siste to tiårene har likevel organisasjonsgrad, tariffavtaledekning og streikeomfang holdt seg relativt stabilt. Fafo-forsker Kristine Nergaard har samlet en ny oversikt over de viktigste tallene for det organiserte arbeidslivet i Norge.

I Norge veksler partene ofte sømløst mellom å være arge motstandere og lojale samarbeidspartnere.

En bulgarer må jobbe en hel arbeidsdag for å tjene like mye som en luxemburger gjør på en minstelønn-time. Ulike lands satser for minstelønn illustrerer de store økonomiske forskjellene som fremdeles preger både Europa og verden for øvrig.

Ansattes rett til medbestemmelse er en grunnstein i det norske arbeidslivet. Flere hull i grunnplanet kan bety at byggverket står mer ustødig enn vi tror.

Hvordan har grunnforholdene til fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og kollektive forhandlinger forandret seg i de ulike EU-landene og Norge? To tabeller viser en tidvis dramatisk omveltning i mange land mellom 2000 og 2014.

Både indre og ytre forhold tvinger fram nye og innovative løsninger for fagforeninger og arbeidsgiverforeninger i EU. Tyngst har press likevel vært på fagbevegelsen.

Fafo har over lengre tid tallfestet det organiserte arbeidslivet fra år til år: Hvor mange arbeidstakere er med i arbeidstakerorganisasjoner – og hvor mange virksomheter er organisert i arbeidsgiverforeninger? Nå er tallene for 2014 klare.

I offentlig sektor er fire av fem arbeidstakere organisert. I privat sektor er det bare 38 prosent som er fagorganisert. Arbeidstakere mellom 50 og 64 år har høyest organisasjonsgrad. Og kvinner er oftere organisert enn menn.

Oversikt over graden av organisering fordelt etter antall ansatte i privat og offentlig sektor.

I bare fem av 28 medlemsland i EU har partene i arbeidslivet stor innflytelse på de nasjonale programmene som er en del av EUs 2020-program. I seks land betegnes innflytelsen fra partene betegnet som ikke-eksisterende, viser en ny rapport for Eurofound.