Språkvansker har vært et sentralt tema i det norske arbeidsmarkedet de siste 15 årene. Tid og tiltak har hjulpet, men fremdeles utgjør språkproblemer en egen risiko – både for selve arbeidsplassen og arbeidsinnvandrerne selv.

Usikkerhet borte og sterk vekst hjemme. Norges desidert største gruppe arbeidsinnvandrere det siste tiåret – polakkene – begynner å få mange grunner til ikke å dra til Norge for å jobbe.

De har tatt de tunge og ofte dårlige betalte jobbene som har holdt Norges hjul i sving de siste 15 årene. Hva gjør vi nå når grensene stenges for arbeidsinnvandrerne og deres arbeidskraft? Og må de igjen ta den største økonomiske støyten?

Ved inngangen til 2019 var 130 000 østeuropeere i jobb i Norge. I 2003 var tallet 6 400. Den sterke tilstrømmingen av arbeidskraft til Norge skyldes særlig utvidelsene av EUs frie indre arbeidsmarked. Siden 2011 har veksten gradvis dalt.

Brattere vekst igjen etter oljekrisas nedkjøling – særlig blant ikke-bosatte. Samtidig er nettoinnvandringen rekordlav blant eksempelvis polakker. Imens har nordmenn blitt mindre lystne på å skrinlegge EØS-avtalen.

Sjåførene langs norske rasteplasser har bedre lønn og mer ordnede forhold, målt mot en undersøkelse i Danmark i 2015. Dette kan skyldes et løft over tid, men også at de få sjåførene som kjører til «utkantlandet» Norge har mer ordnede forhold.

Hva er «midlertidig»? Og skal utenlandske sjåfører kunne konkurrere også på innenlands transport? Kabotasje står i sentrum for en større debatt i Norge og EU.

Store variasjoner, men klart sterkest vekst i innvandring fra Øst-Europa.

Statistisk Sentralbyrå har gransket hvordan innvandrere fra 12 land gjør det på det norske arbeidsmarkedet. Forskjellene er gjerne større mellom de ulike landene enn målt mot befolkningen som helhet – med noen vektige unntak.

Et knippe polske og tyske fagbrev har kunnet oversettes til norsk i vel et år. Nå har også arbeidstakere fra de baltiske landene fått muligheten – og en rekke nye fagutdanninger blitt lagt til på lista.