EØS-borgere skal kunne utøve yrket sitt, uansett hvor de befinner seg i EU/EØS-området. Det er målet med det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som ble innført i Norge i 2009. Men du må ha fullført utdanningen etter 1995 for å ha denne rettigheten.

Elevene har flyktet fra restaurant- og matfag. Utdanningsprogrammet sliter med få søkere, høyt frafall – og stedvis skrantende lærling-ordning.

Restaurant- og matfag skårer dårlig på interesse blant søkere og gjennomføringsevne. Hva mener lærere og elever selv er problemet?

Hva kan egentlig en sykepleier fra Syria, og hva tilsvarer en mastergrad fra Aleppo i norske studiepoeng? En syrisk lege risikerer å bruke like lang tid på godkjenning, som norske medisinstudenter bruker på utdanningen.

Spennet er stort i hvor mange videregående skoler som tilbyr ulike fag innen design og håndverk. Se en oversikt over antallet fagtilbud og elever her.

Videregående-tilbudet sliter i motbakke. Enkelte fag står i fare for å forsvinne helt. Tidsånden er én ting, men en ullen fagprofil bidrar trolig også til svak rekruttering, mener Fafo-forskere.

Og hva mener stortingspolitiker Henrik Asheim?

Hvor går man etter ungdomsskolen? Intervjuer med ferske videregående-elever viser at tilfeldigheter, manglende informasjon og læringstrøtthet kan påvirke vel så mye som ungdommens positive ønsker. Her får du utdrag fra intervjuer med elevene, direkte fra et ferskt forskningsarbeid.

Etter første året på videregående, må helse- og oppvekstelevene ta nye viktige og vriene valg. Her får du utdrag fra intervjuer med elevene, direkte fra et ferskt forskningsarbeid.

«Kvinnefag» leder i langt sterkere grad til deltidsstillinger. De har også dårligere muligheter for videre utdanning enn «mannsfag».

1 av 3 LO-tillitsvalgte frykter færre ansatte på arbeidsplassen de nærmeste årene på grunn av ny teknologi og automatisering.

Hva skjer med ungdom som ikke får læreplass? Så langt er disse henvist til skolen. Et alternativ opplegg er testet i fem fylker. Resultatet er at nesten halvparten av elevene i prøveprosjektet enten har fått godkjent fagbrev eller vanlig læreplass.

Kun 1 av 10 bruker mest tid på pedagogisk ledelse, påpeker Fafo-rapport. Dette til tross for at loven krever at dette skal være en høyt prioritert oppgave.

Pedagogiske ledere kan ofte få mer fagansvar når barnehage-styreren bindes opp av rapportering. De kan også få delegert oppgaver som har lite med barnas læring å gjøre, påviser Fafo-rapport.

Digitale hjelpemidler har også inntatt helse og omsorg-fagene. Selv om noen har hatt store behov for hjelp og støtte synes overgangen å kunne være håndterlig, ifølge en Fafo-rapport.

Arbeidslivets økende krav om IT-kunnskaper kan legge en tung bør på mange eldre arbeidstakeres skuldre. Tross lav selvtillit kan likevel de fleste seniorer fint makte å holde tritt med nye datakrav, ifølge en Fafo-rapport.

Midlertidig ansatte og voksne arbeidstakere på deltid har dårligere vilkår for læring på jobben, viser ny Fafo-rapport.

Unge voksne og personer med innvandrerbakgrunn er to grupper som kan bli gående i flere år uten rett til å få videregående opplæring. Årene mellom 21 og 25 år er kritiske.

Hver sjette arbeidstaker oppgir å ha dårligere IKT-kompetanse enn det jobben krever. Arbeidsgiverne kan imidlertid gjøre mye for å løfte de ansattes datakunnskaper, påpeker en ny Fafo-rapport.

Eldrebølgen må Norge håndtere godt dersom vi ikke skal få nedsatt produktivitet. Et eget utvalg skal stake ut Norges kurs videre inn i en stadig mer globalisert verden. Særlig seks ulike farer truer produktiviteten vår framover, påpeker de.

Det lønner seg å ha involverte tillitsvalgte. Arbeidsgiverne betaler oftere for opplæring og utdanning når tillitsvalgte er involvert. Det viser tall fra LOs tillitsvalgtpanel.

Arbeidsinnvandring, kombinert med høy grad av innleid arbeidskraft, har ikke påvirket lærevilkårene for de fast ansatte i bygg og anlegg. Dette strider mot forventningene.

Hvordan blir man fagarbeider? Hvor lang tid bruker ungdom på gjennomføringen? Og er det riktig å snakke om «krise» i fagopplæringen? Dette er bare noen av spørsmålene som besvares av Fafo-forskerne Anna Hagen Tønder og Torgeir Nyen i dette videointervjuet.

Vi kommer til å mangle 38 000 årsverk i helsesektoren om 15 år. Kommunene står derfor overfor store utfordringer, både når det gjelder rekruttering og kompetanseutvikling. Hva må til for å møte disse utfordringene?

I byggebransjen er det bekymring for rekrutteringen av nye fagarbeidere. Ved offentlige oppdrag kan det stilles krav om at leverandøren skal være lærebedrift. Men mye tyder på at denne klausulen i liten grad bidrar til flere læreplasser. Nå foreslår regjeringen å stramme inn på regelverket.

Ny bok oppsummerer presset som rammer yrkesfagene. Liberalisering av arbeidsmarkedet og økt «akademisering» trekkes fram som de største utfordringene.

Stort frafall på veien til fagbrev skaper hodebry for dem som er opptatt av rekruttering til yrkesfag. Å åpne slusen for et «fagbrev light» møtes imidlertid med skepsis.

Selv om utdanningen er populær blant søkerne, dropper mange potensielle barne- og ungdomsarbeidere fagbrevet. Driv mot høyere utdanning og usikre jobbutsikter bidrar til svikten.

Barne- og ungdomsarbeid er en egen fagutdanning innen videregående opplæring. Utdanningen kvalifiserer for arbeid i barnehager, barneparker, skoler, skolefritidsordninger, ungdomsklubber og kommunale etater.

Undervisningen i yrkesfag i videregående skole blir ofte kritisert for å være for teoretisk og med for lite rom for praktisk opplæring. Veksling mellom skole og arbeidsliv gir bedre opplæring og mer motiverte elever.

Billig arbeidskraft kan svekke ønsket om å satse på kompetanse overfor de ansatte. Byggfagenes skrumpende inntak av lærlinger kan være et symptom på en slik utvikling, ifølge Fafo-forsker.

Sykepleiere og ingeniører står øverst på kommune-Norges ønskelister. Rundt 40 prosent av kommunene har behov for flere ingeniører og 30 prosent har stort behov for sykepleiere. Førskolelærere er også mangelvare. Dette kommer fram i en ny Fafo-rapport om kompetansesituasjonen i norske kommuner.

På 1970-tallet ble det inngått mellom 2000 og 3000 lærekontrakter i året. I fjor ble det tegnet over 18 000 nye lærekontrakter, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men på noen områder står lærlingordningen svakere i dag enn den gjorde for noen år siden. To eksempler: restaurant- og matfag og bygg og anlegg.

Yrkesfaglærere trenger praksis for å lære om det arbeidslivet som elevene skal ut i. Forsøk med hospiteringsordninger i arbeidslivet viser at dette er viktig for å dekke lærernes kompetansebehov. Hospitering styrker samarbeidet mellom skole og bedrift og kan ha betydning for elevenes motivasjon og læring.

Frafall fra videregående opplæring, særlig yrkesfag, er blitt gjort til en av de store utfordringene for kommende regjering. Men hvem er disse frafalne og hva vil de?

Hvorfor kaster NAV penger etter meg og så får jeg ikke jobb likevel? Dette spørsmålet ble reist av en mann som hadde deltatt på sju kvalifiseringstiltak uten å få jobb.

Nyutdannede helsefagarbeidere etterspørres i rikt monn. I møte med lav lønn og status og små stillinger, hopper imidlertid et stort flertall av elevene av før lærlingtiden.

Kommunene trenger sårt personer med fagbrev. Men fagopplæringen står fremdeles svakere i helse- og sosialsektoren enn i andre deler av norsk arbeidsliv.

I varehandelen kan arbeidet innebære høy grad av læring, både gjennom intern kursing og arbeidsoppgavene. Faren er at denne kompetansen ikke lar seg «låse opp» hvis du vil bytte jobb eller studere.

Frafall i videregående opplæring omfatter en tredjedel av hvert elevkull og det har ikke vært noen nedgang de siste årene. Frafallet er betydelig større på yrkesfag enn på allmennfag.

Hva slags type opplæring har norske arbeidstakere deltatt på i årene fra 2003 til 2010? Og hvem er det som deltar i ulike former for opplæring og videreutdanning? Det viser seg at det er arbeidstakere med mest utdanning fra før, som er de ivrigste deltakerne i ulike opplæringstiltak.

Voksne har fått styrket sine rettigheter til utdanning og opplæring i forbindelse med den såkalte kompetansereformen, som ble innført på slutten av 1990-tallet. Tid og penger er viktige forutsetninger for å lykkes – og naturlig nok noe som det stadig er mangel på.