Skip to main content

 

Temaside:

Arbeidsmarkedet

Tall og fakta

Arbeidsmarkedets «regnskap» for 2018:

Sysselsetting blant...

  • kvinner 15–74 år: 64,5 %
  • kvinner 25–66 år: 78,6 %
  • menn 15–74 år: 69,3 %
  • menn 25–66: 84,9 %
  • innvandrere, 20–66 år: 66,6 %
  • alle, 20–66 år: 76,2 %

Arbeidsledighet blant:

  • alle, 15–74 år: 3,9 %
  • unge, 15–24 years: 9,6 %
  • innvandrere, 15–74 år: 8,4 %

Annet:

  • deltidsarbeid, 15–74 år: 25,1 %
  • midlertidige ansettelser, 15–74 år: 8,4 %
  • lønnsgap – kvinners lønnsnivå som andel av mennenes: 87,1 %
  • produktivitetsvekst (arbeid) 2017–18: 1,2 %
  • ulykker på arbeidsplassene: 8 av 1000 ansatte

Kilder: 100 years of social dialogue and tripartism in Norway, basert på SSB, NOU 2019: 6, Nergaard, 2018a.

 

Arbeidsmarkedet – alle våre artikler

1–10

Hvordan kan flere gå på fagskole uten å måtte flytte?

Fagskolene tilbyr viktig påfyll for ikke-akademiske fag. For mange blir det likevel for langt og kronglete å delta fysisk. Kan nettbaserte studier i større grad brukes – også for praktiske fag?

Stort sett ro og framtidstro blant tillitsvalgte i koronakrisas stormkast

Fafo har undersøkt hvordan LO-tillitsvalgte opplevde de økonomiske utsiktene til virksomheten mot slutten av denne usedvanlige våren. Tallene viser at de aller fleste mente arbeidsplassene sto relativt støtt i stormen.

Host og hark i våre nordiske samfunn

De nordiske landene har kommet seg velberget gjennom kriser tidligere. Årsaken man gjerne viser til er at den nordiske modellen gir oss virkemidler til å takle hendelser som økonomiske nedgangstider. Kornonakrisa rammer imidlertid Norden hardt. Følgene for arbeidsliv og partssamarbeid – og dermed hele samfunnsmodellen vår – er derfor et åpent spørsmål.

Ingen krise-frykt blant norske arbeidstakere

Koronakrisa har rammet arbeidsmarkedet hardt. Spør man norske arbeidstakere, er det likevel stabilitet og framtidstro som dominerer.

Kriseforsker: – Denne gangen vil ikke Norge gå klar av stormen

Vi seilte ganske smertefritt gjennom finanskrisa i 2008. I denne krisa vil vi ikke slippe så lett unna, sier Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.

Korona-krisa: Mister vi nå våre gode hjelpere – for godt?

De har tatt de tunge og ofte dårlige betalte jobbene som har holdt Norges hjul i sving de siste 15 årene. Hva gjør vi nå når grensene stenges for arbeidsinnvandrerne og deres arbeidskraft? Og må de igjen ta den største økonomiske støyten?

Arbeidslivets jul – fra hunger til forbruksfest

Målt mot 1800-tallet er juletida ikke til å kjenne igjen for de aller fleste arbeidstakere. Fremdeles står likevel noen fortsatt forhutlet på gata og ser inn på den glade og bugnende julefest.

Behov for kreative løsninger innen kunst og kultur

Mange som jobber innen kunst og kultur har en svak stilling i arbeidsmarkedet. I tillegg presser ny teknologi på. Organisasjonene som representerer kunstnere og kulturarbeidere har derfor måtte ta nye grep – og bør kanskje også samarbeide mer, ifølge Fafo-rapport.

Disse snakker på vegne av kunstnere og kulturarbeidere
Rundt 30 organisasjoner og fagforbund representerer folk som jobber i kreative yrker. Her har vi samlet en oversikt over mange av de mest sentrale organisasjonene – inkludert medlemstall, yrkesgrupper og vanligste tilknyttingsform.
Kreative jobber rykker fram i arbeidslivet
Kunst og kultur vil trolig spille en langt større rolle i økonomien og i alle deler av arbeidslivet framover. Digitaliseringen som trykker på har likevel noen utfordrende sider som må håndteres.

11–20

Dette bør du vite når du kjøper tjenester til heimen
Behov for oppussing av bad, nytt tak på hytta eller fiksing på bilen? Mange velger å betale andre for å utføre tjenester på egen eiendom. Underveis kan mange bevisst eller ubevisst bryte loven. Her følger en guide til den lovlydige sti, både innen skatte- og arbeidsrett.
Lønnet hushjelp eller au pair? Her er noen regler du bør kunne
Forskjellige ordninger, men begge har egne regelverk der man må følge en rekke krav for at alt skal være etter boka.
Kan og bør jeg betale håndverkeren kontant?
Ja – og nei. Det kan straffe seg kontant også for deg ved skattesnusk.
Nærmer oss 200 000 arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa

Brattere vekst igjen etter oljekrisas nedkjøling – særlig blant ikke-bosatte. Samtidig er nettoinnvandringen rekordlav blant eksempelvis polakker. Imens har nordmenn blitt mindre lystne på å skrinlegge EØS-avtalen.

Framtidas arbeidsliv: dommedagen som uteble
Profetier om at vi skulle fortrenges av roboter og annen teknologi har så langt ikke holdt vann, ifølge en nordisk forskergruppes innledende funn. Spørsmålet er om vi ennå bare er i startgropa for alle de store endringene som kan komme, ifølge Fafo-forsker Jon Erik Dølvik.
Kabotasje – hva er det? Tall og fakta om utenlandsk veitransport i Norge

Hva er «midlertidig»? Og skal utenlandske sjåfører kunne konkurrere også på innenlands transport? Kabotasje står i sentrum for en større debatt i Norge og EU.

Arbeidsmarkedet i tall og fakta
Hvor mange jobber – og hvor? Hvordan har fagorganisering, lønn og produktivitet utvikla seg? Og hva med dem som faller ut? I denne artikkelen skal vi prøve å samle de viktigste tallene for å forstå det norske arbeidsmarkedet.
Feriepenger – hva har du rett på?

Ferieloven gir alle arbeidstakere rett på ferie, og regulerer også retten til feriepenger. Om du har rett på feriepenger avhenger av hva du gjorde året før.

Menneske mot roboter: Hva kan vi vente oss?
Én av tre norske arbeidstakere vil miste jobben til en robot i løpet av de neste to tiårene, blir vi fortalt i media. Tallet er likevel trolig overdrevet. Og Norge er bedre rustet enn mange andre land.
5 teknologier som kan kullkaste mange arbeidsplasser

Ny teknologi ventes å skape store endringer i industrien. Roboter og datasystemer overtar stadig flere oppgaver. Om det hele likevel ender godt avhenger av god regulering og økonomisk fordeling.

Flere artikler

Trykk for hele lista
Eldrebølgen kommer! Framtidas norske befolkning
Arbeidsmarkedet drives rundt av mennesker. Og mennesker blir gamle. I en rekke land i den vestlige verden byr dette enkle faktum på nye utfordringer de neste tiårene. Dette blir populært kalt «eldrebølgen».
1971–2016: Dalende produktivitet i Norge
En kort oversikt over hvordan produktiviteten har utviklet seg i nyere tid.
Trygghet og rettferdighet står ennå sterkt blant unge

At unge søker fleksibilitet og selvrealisering er en myte, ifølge ny undersøkelse. 95 prosent av de unge mener muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

Sysselsetting og arbeidsledighet i Norge

En innføring i begreper og de siste års utvikling.

Hvor mange jobber i den enkelte næring?

En oversikt over hvor mange personer som jobber i de ulike bransjene/næringene i Norge.

Hva er et arbeidsmarked?

Velkommen til arbeidskraftens handelsplass.

Ny vekst setter byggenæringen i arbeidskraft-knipe

Antallet jobber i byggenæringen vokste kraftig fra 2008 til 2014, uten at fagutdanningen holdte tritt. Om tempoet fortsetter, vil næringen måtte hente inn store mengder arbeidskraft fra andre bransjer – eller fra utlandet.

Lettere å kjøre fra ansvaret som arbeidsgiver?

Et regjeringsnedsatt utvalg mener blant annet at «selvstendige sjåfører» bør få kjøre drosje via en app. Men hvor blir arbeidsgiveren av i all denne delingsøkonomien?

Byggenæringen vokser – men svikt i rekrutteringen blant unge

Arbeidsinnvandrere sto for 4 av 5 av de nye jobbene.

EU: Størst vekst innen IKT-arbeidere

Mens antallet selgere innen engroshandel falt mest fra 2011 til 2015.

Nesten all jobbvekst «nullet ut» av innvandringen
Formidabel vekst i antall jobber fra 2003 til i dag har gjort lite for å heve sysselsettingen blant norskfødte, ifølge sjeføkonom Roger Bjørnstad. Lavlønnspresset har tvert imot skjøvet mange ut av enkelte bransjer – eller helt ut av arbeidsmarkedet.
Det politiske verkstedet på Gol

Fra å være en ganske introvert forsamling som diskuterte neste års tariffoppgjør, har LO Stats Kartellkonferanse blitt ett av de viktigste politiske verkstedene i Norge. I dag åpner årets konferanse.

Fakta: Hva er en «ideell virksomhet»?

Man skiller gjerne mellom offentlige, kommersielle og ideelle aktører innen leverandører av for eksempel helse- og sosialtjenester. Både ideelle og kommersielle aktører er private aktører, men ideelle aktører, til forskjell fra kommersielle, defineres ofte ved at de har et sosialt formål og ikke betaler ut utbytte til eiere.

Fakta: Vernet av ideelle fjernet i anbudsreglene

Helse- og sosialsektoren har lenge kunnet forbeholde anbud kun til ideelle virksomheter og dermed skjerme ideelle fra konkurranse fra kommersielle bedrifter. Dette vernet ble vedtatt fjernet sommeren 2016.

Ideelle mindre spesielle enn mange ønsker å tro

Særlig i rusomsorgen er ideelle aktører en vesentlig del av hjelpeapparatet. Men er det sant at de tilfører helsevesenet noe unikt? I liten grad, antyder Fafo-rapport om ideelle virksomheter i spesialisthelsetjenesten.

Bør rettsvernet til sjøfolkene flagges hjem?

På utlandsregistrerte skip gjelder ikke norsk rett, selv om de ansatte er norske og jobben kun foregår i norske farvann. – Det er ingenting i veien for å endre på dette, forteller stipendiat innen internasjonal privatrett.

Rekruttering på amatørvis

Det sitter langt inn å erkjenne at magefølelsen ikke er den beste metoden for nyansettelser. Tester er mer treffsikkert for å få tak i rett person. En ny Fafo-rapport viser likevel at 70 prosent av arbeidsgiverne «gjør som de alltid har gjort».

EU vil tilrettelegge for delingsøkonomien

I begynnelsen av juni la EU-kommisjonen fram veiledende retningslinjer til medlemslandene om hvordan landene skal forholde seg til delingsøkonomien. Beskjeden er klar: medlemslandene bør tilrettelegge for delingsøkonomien.

Klima er ikke tema i arbeidslivsforskningen

Bare 3,8 prosent av norske forskningspenger gikk til miljøforskning i 2014. Innenfor arbeidslivsforskningen er klima totalt fraværende. Klimaspørsmål som forskningsfelt blant arbeidslivsforskere er tema for et nytt notat fra Fafo.

Hva er yrkeskvalifikasjonsdirektivet?

EØS-borgere skal kunne utøve yrket sitt, uansett hvor de befinner seg i EU/EØS-området. Det er målet med det såkalte yrkeskvalifikasjonsdirektivet, som ble innført i Norge i 2009. Men du må ha fullført utdanningen etter 1995 for å ha denne rettigheten.

Svart arbeidsmarked i de tusen hjem

En tredel av oss innrømmer å ha kjøpt eller vurdert å kjøpe håndverkstjenester svart. I privatmarkedet i byggenæringen er utstrakt skatte- og avgiftsunndragelse, ulovlig lave lønninger og farlige arbeidsforhold en del hverdagen.

Hva skjer når kompetansen er ukjent?

Hva kan egentlig en sykepleier fra Syria, og hva tilsvarer en mastergrad fra Aleppo i norske studiepoeng? En syrisk lege risikerer å bruke like lang tid på godkjenning, som norske medisinstudenter bruker på utdanningen.

2015: Forventer 90 000 ledige de to neste årene

NAV-analyser anslår at Norge vil få 3,3 prosent arbeidsledige neste år – mer enn under finanskrisa.

Stor frykt for at ny teknologi vil erstatte arbeidstakere

1 av 3 LO-tillitsvalgte frykter færre ansatte på arbeidsplassen de nærmeste årene på grunn av ny teknologi og automatisering.

380 000 nordmenn frykter de mister jobben

16 prosent av norske arbeidstakere er redde for enten å bli permittert eller miste jobben de nærmeste åra. Det viser helt ferske tall, som ble presentert på årets Fafo-konferanse.

Endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015

Fra 1. juli trådte endringene i arbeidsmiljøloven i kraft. Det dreier seg om adgangen til midlertidige ansettelser, arbeidstid, aldersgrenser, straff og kollektiv søksmålsrett.

Gjør arbeidsinnvandring oss mindre produktive?

Fafo-forsker kan peke på både god og dårlig påvirkning på den norske produktiviteten. Et todelt arbeidsliv er imidlertid en større bekymring, mener han.

Produktivitet: Mer for mindre på teknologiens rygg

Økonomer og politikere elsker ordet. Her er et forsøk på å forklare hvorfor.

Produktivitet rett inn på lønnskonto

Produktivitet handler ikke bare om Norges langsiktige økonomiske utvikling. Også i de årlige lønnsforhandlingene er begrepet aktuelt.

Visst er vi produktive – men vil det vare?

Eldrebølgen må Norge håndtere godt dersom vi ikke skal få nedsatt produktivitet. Et eget utvalg skal stake ut Norges kurs videre inn i en stadig mer globalisert verden. Særlig seks ulike farer truer produktiviteten vår framover, påpeker de.

Hard jobbing ikke nødvendigvis «produktiv»

For å fjerne en utbredt misforståelse: Produktivitet handler ikke om hvor mye svette og tårer du feller i jobben din.

Fakta: Godstransport i tall

Noen tall og forsker-funn som beskriver bransjen godstransport på vei.

Røffere dager for norsk godstransport

En tredjedel av arbeidsgiverne innen godstransport på vei oppgir «betydelig hardere» konkurranse de siste par år, ifølge fersk rapport. Arbeidstakerne er også sterkt bekymret. Bransjens tariffavtaler ble da også vedtatt allmenngjort i mai 2015.

En dag på trafikkstasjonen

Åtte møter med tilfeldige godssjåfører under en inspeksjon i regi av Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, gjenfortalt av forskere. Kun én sjåfør kunne kjøre videre uten anmerkninger.

Hvordan skal kommunene sikre seg (god) arbeidskraft?

Vi kommer til å mangle 38 000 årsverk i helsesektoren om 15 år. Kommunene står derfor overfor store utfordringer, både når det gjelder rekruttering og kompetanseutvikling. Hva må til for å møte disse utfordringene?

Farlig å satse på X-faktoren

En god CV kan sikre deg et intervju. Men i ansettelsesprosessens siste fase, nemlig jobbintervjuene, er evnen til å «passe inn» ofte det aller viktigste for en arbeidsgiver. Dette kan være en usikker måte å rekruttere på.

Flere farer i sikte for den nordiske modellen
Fallende fagorganisering og lavtlønnspress er to av de største utfordringene den nordiske arbeidslivmodellen må overvinne for å overleve slik vi kjenner den, ifølge en omfattende NordMod-rapport.dden
Lærerne mangler tid

Mangel på tid til å utføre arbeidsoppgavene og problemer med å skjerme fritida er noe som mange lærere opplever. Hvert tredje medlem er misfornøyde med lønna. Dette kommer fram i en ny medlemsundersøkelse i Utdanningsforbundet.

Kommunene savner fortsatt sykepleiere og ingeniører

Sykepleiere og ingeniører står øverst på kommune-Norges ønskelister. Rundt 40 prosent av kommunene har behov for flere ingeniører og 30 prosent har stort behov for sykepleiere. Førskolelærere er også mangelvare. Dette kommer fram i en ny Fafo-rapport om kompetansesituasjonen i norske kommuner.

Transportarbeidere frykter hardere kår

Fire av fem yrkessjåfører forventer tøffere arbeidsvilkår i årene framover. Like mange mener myndighetene ikke gjør nok for å stoppe utviklingen.

Mange nøtter å knekke for norsk transport

Arbeidstakerne i den norske transportbransjen står foran en rekke utfordringer i tiden som kommer. En Fafo-rapport har oppsummert de viktigste.

Nær én av tre føler seg låst til jobben

Dårlig helse, høy alder og liten ansiennitet bidrar ofte til at ansatte føler seg låst fast til arbeid de kanskje ikke ønsker, ifølge en undersøkelse i tre nordiske land.

Kraftige kutt i antall forskrifter til arbeidsmiljøloven

Fra årsskiftet er 47 forskrifter til arbeidsmiljøloven redusert til seks. Kravene er i all hovedsak de samme.

Fakta om detaljhandelen

Detaljhandelen sysselsetter 186.000 ansatte. Sektoren preges av høy kvinneandel, mye deltidsarbeid, lite høyere utdanning og lav organisasjonsgrad.

Ærlig forandring eller retorisk tilsniking?

Høyre ønsker i større grad å framstå som et parti for vanlige lønnsmottakere. I en debatt i regi av Fafo møtte de imidlertid skepsis hos LO.

Usikre tider for el-tørst industri

Kraftintensiv industri har en lang og sentral plass i norsk historie. Framtida ser imidlertid langt mer usikker ut.

Mange norske bedrifter bruker østeuropeisk arbeidskraft
Fafo har siden 2006 gjennomført flere undersøkelser blant bedrifter i noen utvalgte bransjer (bygg og anlegg, industri og hotell og restaurant) for å få et bilde av hvor mange bedrifter som bruker østeuropeisk arbeidskraft.
Stor arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

EU-utvidelsen 1. mai 2004 har skapt en ny bølge av arbeidsinnvandring til Norge. Det er spesielt fra Polen og de baltiske landene (Litauen, Latvia og Estland) at det har kommet mange arbeidsinnvandrere. I 2007 kom også Bulgaria og Romania med i EU.

Eksterne ressurser